Synthie dB Shock (uttales Synthie Decibel Shock) er en synthbølgeprodusent som har en selvbeskrevet "usunn besettelse av analoge synths" som har sitt eget unike tak på synthwave-lyden. I en e-post fortalte hun meg om hvordan hun lager ny musikk, artistene som har inspirert henne og hennes syn på den globale synthwave-scenen.
Karl Magi: Hvordan ble du først interessert i å lage musikk?
Synthie dB Shock: Det var en livslang ambisjon for meg å bare kunne lage musikk hele dagen, men etter hvert som livet kommer i veien noen ganger, var det ikke alltid mulig; Ideen om å være musiker av yrke ble solgt til oss barna som den umulige drømmen. Vi ble fortalt: "Du vil være en sulten musiker med mindre du studerer ved konservatoriet og blir en klassisk musiker!"
Det ville jeg ikke, men jeg ble fortalt i en veldig ung alder at jeg hadde et "utrolig musikalsk øre" og et talent for å spille musikk, så den drømmen endte med å være i live i år og år. Jeg var åtte år gammel, sterkt inspirert av The Beatles da jeg skrev mitt første dikt, som jeg da veldig naivt hadde kalt min første sang! Jeg elsket å synge, så jeg hadde spilt inn meg selv og sunget på et bånd og spilt inn meg igjen og igjen og sunget tre sett med vokal - som hørtes veldig ut som en chipmunk! - men jeg visste at jeg ville bli musiker en dag. Imidlertid klarte jeg bare å vie meg helt til musikkskaping i 2011, etter at jeg hadde blitt overflødig av selskapet jeg hadde jobbet for, og jeg har ikke sett meg tilbake siden.
KM: Hva trakk deg mot å lage synthbasert musikk?
SdS: Min kjærlighet for vintage analoge synthesizere og trommemaskiner. En dag innså jeg at favorittlåtene mine alle hadde synthlyder i seg. Jeg vokste opp i Australia på 80-tallet, og listene der over var fulle av rock og synthpop-godhet, så det ble med meg, antar jeg. Det var glade tider for meg, og jeg har alltid sett opp til de popstjernene i hitlistene, og husket at jeg ønsket at jeg kunne være akkurat som dem en dag. Så mange band hadde minst en synthesizer i klippene sine, og sammen med de Linn-trommene eller Simmons-trommene, var lydene akkurat som himmelen for mine ører! Jeg elsker også modulære synths og alle rare lyder du kan få fra dem. Jeg er imidlertid glad for at jeg ikke eier en, ettersom jeg sannsynligvis aldri ville forlate huset!
KM: Hvem er de mest innflytelsesrike musikalartistene for deg, og hvorfor gjorde de en slik innvirkning på deg?
SdS: Vel, hvis vi går etter teorien til nylige forskere som har hevdet at all musikken en person har lyttet til siden de har vært inne i mors mage, har påvirket dem på noen måte, så er nok den komplette listen for lang til nevne! Det er sprøtt å tenke at det sikkert er sant at noe heismusikk som jeg en gang hørte har vært en inspirasjon for meg på en eller annen måte!
Den er så bred, og den krysser en rekke sjangre fra '60s rock' n roll til '70s prog rock til' 80s synthpop til indie til gotisk-industriell! Den gotiske industrien skyldes at jeg var en got på slutten av 80- og 90-tallet; Beatles jeg hadde vokst opp og hørte på da jeg var liten og vokste opp på 80-tallet, ble jeg utsatt for synthpop. Dette er grunnen til at jeg har en tendens til å oppgi The Beatles, Kraftwerk, Gary Numan, The Human League, The Sisters of Mercy og Pink Floyd som min største innflytelse, selv om selv Giorgio Moroder og den klassiske komponisten JS Bach alle har hatt en sterk innflytelse på meg! Jeg har alltid hatt glede av å svømme mot strømmen, og det er grunnen til at progrock fortsetter å fascinere meg. Jeg synes band som Yes og The Alan Parsons Project eller til og med IQ er veldig kule!
De musikerne jeg nettopp nevnte, var alle revolusjonerende artister i seg selv, og musikken deres beveger fjell i mennesker! Noen var kontroversielle, andre var forvrengte, andre var helt normale, men alle har en ting til felles: folk elsker å gå seg vill i musikken sin, akkurat som jeg gjør når jeg hører på en sang av Pink Floyd eller The Beatles. Og når jeg faktisk setter meg ned og setter en sang fra start til slutt, hvis jeg synes jeg blir borte i en av mine egne komposisjoner i prosessen, så vet jeg at jeg har en god sjanse til å røre noen med det. Og det er det det handler om for meg; ikke bare å være et produkt av musikkbransjen for å generere salg og berømmelse, men jeg lager musikk som et middel til selvuttrykk, og forhåpentligvis kunne berøre noen med sangene mine. Derfor gjør jeg det jeg gjør.
KM: Fortell mer om hvordan du lager ny musikk.
SdS: Det varierer, egentlig. Noen ganger kommer en melodi eller tekst til meg midt på natten, og jeg må reise meg, tippe inn i studio og spille eller skrive det ned. Hvis ikke, har jeg mistet det for alltid, og det har skjedd mye ! Andre ganger skal jeg smutte rundt på Juno 60-en min, og jeg vil komme med en kul akkordprogresjon, så vil jeg lagre ideen i DAW-en min og jobbe med den derfra, eller den havner i en mappe som heter “Ideer” og bli trukket ut i år 2025 eller noe! Det er ikke noe bestemt mønster. Den sprø ting er at jeg pleier å gå i evigheter uten absolutt ingen nye ideer til sanger overhodet, og så vil jeg plutselig få tre forskjellige melodier på meg samme dag, så jeg skal lage tre mapper med tre nye sangideer! Jeg har et sinn av ekstremer!
KM: Hva er noen av de nåværende prosjektene du jobber med?
SdS: I år jobber jeg med å gjøre ferdig alle demoer jeg har sittet lenge, så det vil holde meg opptatt i mye lenger tid enn jeg forventet! For øyeblikket legger jeg bare finpikken på et instrumentalt jeg opprinnelig hadde komponert for en fan. I fem år har denne demoen vært uferdig og ensom, sittende i en skikkelig buggy fil, så jeg fikk ut en gammel liten synth fra 80-tallet som du kan spenne på deg, omtrent som en keytar, og spilt inn hele sangen - sporet -by-track - på akkurat denne synthen! Jeg trodde ærlig ikke at jeg ville være i stand til det, da synthen er ganske begrenset i hva den kan gjøre (og den har hatt noen kretsproblemer i det siste), men jeg ble forbløffet over resultatet, låta høres fantastisk ut! Så går det av for miksing og mestring, og jeg begynner å fullføre neste demo.
Det er en ny singel på vei snart, og vi jobber også med et videoklipp for å følge med det. Det er veldig søtt, jeg tror folk vil elske det! Ingenting som Window To Life, skjønt (min nåværende singel), det er helt annerledes!
Jeg planlegger også å lage en coverlåt i løpet av nær fremtid, så på fritiden tester jeg ut flere sanger og vil deretter begrense den til omtrent fem eller seks. Jeg kan til og med be folk på sosiale medier om å stemme på den de ønsker å høre mest, og så vil jeg prøve å gjøre den sangen rettferdighet!
KM: Hvor vil du ta musikken din i fremtiden?
SdS: Helst til en nydelig tropisk øy, der det ikke er behov for etiketter, sjangre, riggede diagrammer, uendelig selvreklame på sosiale medier, å skrive for å behage markedet osv. ! Jeg kunne bare lage musikk for folk på øya, og til gjengjeld ville de betale meg i ananas, mango og kokosnøtter!
Men i all alvor, da jeg først begynte å lage musikk, håpet jeg på sikt å skrive filmtitler eller musikk for lydspor, TV og alt det der. Jeg forlot veldig fort den ideen. Jada, jeg ville gjort det hvis livet og inntektene mine var avhengig av det, og jeg sannsynligvis ville gjort det med glede også, men i dag er jeg bare fornøyd med å fortsette å skrive og lage musikk for popverdenen. Jeg vil definitivt bruke mer maskinvare og mindre virtuelle ting fremover. Jeg sier ikke at det ikke er noen ville og fantastiske VST-er og plugins der ute, men jeg kan bare ikke overføre følelsene til en plugin som jeg kan når jeg faktisk føler instrumentet jeg spiller, så det er flere hender -på Synthie i fremtiden.
Selv om jeg tidligere har sagt at jeg foretrekker å jobbe alene, tror jeg til slutt at jeg kanskje ser etter en musikalsk partner, ettersom jeg har lagt merke til flere ganger nå at det bare er for mye for en person å fortsette å fortsette slik. Du lever alltid på kanten av et nervøst sammenbrudd, siden det hele kan bli så overveldende, alt det vi må gjøre som artist i dag, spesielt de av oss som ikke er signerte. Til slutt er det veldig lite tid igjen til å lage musikk, enn si å få et liv utenfor musikken! Jeg hører det om og om igjen fra andre artister, og jeg føler akkurat det samme. Jeg vil gjerne gjøre mindre dataarbeid og mer komposisjon og spille i fremtiden, så Synthie Decibelshock vil sannsynligvis bli enten en duo eller et helt band en dag. Da vil jeg ha nok repertoar til å også tenke på å spille live, som er noe jeg virkelig savner ikke å kunne gjøre akkurat nå.
KM: Hva er din vurdering av syntetiske bølgescenes tilstand?
SdS: Tidligere i år hørte jeg noen på radioen si at det ikke er bedre tid for synthesizermusikk enn akkurat nå, og jeg tror de har rett; synthwave lever definitivt veldig mye akkurat nå. Jeg husker at jeg gikk gjennom SoundCloud tilbake i 2013 da jeg ga ut min første EP, og tenkte, “Å kult, det er ganske få mennesker som opprettet 80-tallsinspirert musikk!” Jeg hadde ikke en gang tenkt på begrepet “synthwave”, jeg visste ikke engang hvilken kategori jeg skulle sette inn musikken min!
Helt ærlig, men når jeg går inn på SoundCloud i dag, er det så mye synthwave-materiale der ute, det er sprøtt !! Det er mange veletablerte og fremvoksende synthwave-artister over hele verden som lager litt utrolig klingende musikk! Canada og Frankrike har en veldig stor og innflytelsesrik scene med tonn flott synthmusikk fra disse stedene akkurat nå. Jeg skulle ønske det var mainstream, snarere enn noen av tingene som kjører hitlistene i disse dager! Ingen krenkelser for noen artister, men det smerter meg å tenke på hvor mange utrolige sanger der ute som ikke har noen sjanse til å nå mainstream-hitlistene. Jeg synes det er veldig synd.
Det som imidlertid angår meg er at mye synthwave-musikk høres det samme ut, og dette er noe vi alle trenger å være forsiktige med. Selv om vi kanskje faller inn i en viss kategori av musikk, som er veldig påvirket av 80-tallet, må vi virkelig være forsiktige med å prøve å opprettholde signaturlyden vår. Det er veldig viktig i en dag og en alder der det i gjennomsnitt er utgitt 20-30.000 nye sanger hver dag. Vi må skille oss ut, ellers går vi tapt i mengden!
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
SdS: En måte jeg gjør det på er ved å ta tid bort fra sosiale medier fra tid til annen. Selv om de kan være informative og mye moro, tapper de meg når jeg må være på rundt åtte forskjellige plattformer hver eneste dag. Noen ganger kan de være gode for å få inspirasjon til nye sanger, men hvis jeg ikke tar pausene fra dem, ender jeg opp med å ikke få sove ordentlig fordi jeg har fått alle disse bildene gjennom hodet hele natten og jeg får ikke sove etterpå.
Den andre måten jeg lader opp er ved å endre landskap. I fjor tok jeg en forlenget pause og forlot Sveits i nesten tre måneder, bare jeg og en akustisk gitar og dro til Hellas, tanket masse sol, svømte mye og prøvde å tømme hodet for å gi plass til nye ideer . Da jeg kom hjem, kastet jeg meg inn i musikken og har ikke sluttet siden.
En tredje måte jeg lader opp er ved å spille gitaren min. Som Synthie Decibelshock er jeg ganske gift med synthesizerne mine, så jeg kaller dem arbeidsinstrumentene mine. Jeg kjøpte en svart Fender Strat (a la David Gilmour!), Så når jeg vil slappe av og slappe av, går jeg av og spiller den. Jeg kaller det mitt “hobbyinstrument”. Hvis jeg noen gang blir god nok, legger jeg opp en liten video på sosiale medier, kanskje av meg som spiller “Comfortably Numb” eller noe eller kanskje noe som er litt mindre utfordrende, så jeg ikke flau meg for mye! Vi får se!
