Som de fleste former for musikk har jazz sine idiosynkrasier; men ikke la det frata deg. Det er faktisk bare en annen måte å presentere de samme notene, akkordene, melodiene og harmoniene som brukes i alt fra klassisk til folkemusikk til popmusikk - så det å skrive jazzmusikk burde ikke være noe mer komplisert enn å skrive noen annen type.
Én rask merknad må tas opp først, før vi begynner. Når vi bruker verbet "skriv" i forhold til jazzmusikk, er det vi egentlig snakker om å "skape" musikken. Om du velger å skrive det ned eller ikke, er helt opp til deg.
All musikken du hører består av en kombinasjon av forskjellige elementer inkludert melodi, harmoni og rytme - og det samme gjelder jazz. Folk har en tendens til å få panikk når ordet “jazz” nevnes, fordi de tror at det krever at de kan spille som Duke Ellington. De tror improvisasjonselementet gjør det utilgjengelig. Faktum er at jazz består av alle de samme bestanddelene som de fleste andre former for musikk, og at informasjon skal være nok til å sette ting i perspektiv.
Jazzprogresjon 2-5-1
Vi kommer til å nærme oss emnet å skrive (lage) din egen jazzmusikk i en rekke trinn ved å bruke tre vanlige akkorder du kanskje allerede er kjent med.
Som ethvert musikkstykke, trenger jazzkomposisjonen din å ha et solid fundament, noe du kan basere strukturen og smaken på skapelsen din på. En av de enkleste måtene å komme i gang er ved å bruke tre akkorder som finnes i dusinvis av jazzstykker kjent som progresjonen 2-5-1, en vanlig kadens som du også finner i mange andre musikalske stiler.
I klassisk og populær musikk er disse akkordene tre-notis akkorder eller triader, noen ganger utvidet til firenotts akkorder når den syvende grad av skalaen er inkludert. I nøkkelen til C, for eksempel, består disse tre-notat akkordene av følgende notater:
- De 2 akkordene - akkorden dannet i den andre graden av skalaen, eller D, med notatene D, F, A.
- De 5 akkordene - akkorden dannet i den femte graden av skalaen, eller G, med notene G, B, D.
- 1 akkord - akkorden dannet i den første grad av skalaen, eller C, med notatene C, E, G.
I jazzmusikk pleide akkordene å være mer eksotiske enn triader, og benyttet i stor grad den 7., 9., 11. og 13. trinn av skalaen. Disse akkordene er delvis ansvarlige for å gi jazzmusikk sine unike kvaliteter.
Her er et eksempel på fremdriften 2-5-1 og 2-5 7 -1 ved bruk av grunnleggende triader i nøkkelen til C-dur. Vær oppmerksom på at inversjoner brukes til å gjøre det enkelt å flytte fra en akkord til den neste:
Her er et eksempel på samme progresjon ved å bruke alle syvende akkorder:
Lag jazzakkorder på 9. og 13. plass
La oss nå utvide disse akkordene for å gi dem den ekte jazzsmaken vi er ute etter. Det gjør vi ved å gjøre det 2 akkordet om til et 9. akkord, det 5 akkordet til et 13. akkord og det 1 akkordet til et 9. akkord.
En standard triade er en 1-3-5, bruker den første, tredje og femte tonen til en nøkkel. For å lage 7., 9., 11. og 13. kord, fortsetter du bare å legge intervaller på en tredjedel for å lage større og mer uvanlige lyder. Slik ser ut progresjonen 2-5-1 med denne typen jazzakkorder ut (2 9, 5 13, 1 9 ):
Du vil legge merke til et par ting her. Først av alt, disse akkordene har mange notater i seg, så det er ikke mulig å spille hver tone og legge til en høyre melodi. For det andre deles noen notater mellom akkorder, som kan hjelpe med harmoniske betraktninger senere når du jobber med melodien din.
Grunnlaget for denne leksjonen er å starte med noen akkorder og utvikle et stykke jazzmusikk derfra. Med det i bakhodet må vi flytte akkordene nedover på tastaturet for å gjøre det lettere å spille dem med venstre hånd, og for å gi rom for høyre hånd å spille melodien. Vi trenger ikke å bruke alle notene i hver akkord, så lenge den generelle jazzfølelsen opprettholdes. Her er en måte å oppnå det på:
En annen grunn til å spille akkorder i denne formasjonen er at det gjør det enkelt å flytte fra det ene akkordet til det neste. Dette vil tillate deg å fokusere mesteparten av energien din på å lage en melodi over seg.
Mens jeg spilte disse akkordene følte jeg meg tvunget til å legge en annen til blandingen, 6 akkorden. Det hørtes ut som musikken ønsket å dra dit. Jeg brukte en 6 7 akkord som også flyter jevnt fra 1 9 akkorden som går foran den. Her er hele fire-akkordsprogresjonen jeg endte opp med:
Legge til en melodi
Neste trinn er å prøve å bruke notatene i akkordene for å lage en melodi. Husk at det er notater som deles mellom visse akkorder, og disse notene kan brukes som en slags lim for å holde ting sammen. Her er et eksempel på hva slags melodisk fragment du kan prøve:
Det er ikke ille, men akkordene er kjedelige, plodding på sin tykke måte. Jeg bestemte meg for å "jazz" dem med litt rytmisk variasjon, som i følgende:
Jeg eksperimenterte med denne melodiske ideen til jeg kom på noe som fungerte for meg. Neste trinn var å utvide den ved hjelp av repetisjon og svak variasjon, holde den jazzy følelsen mens du lot melodien utfolde seg så naturlig som mulig.
Min improviserte melodi ser ut til å fungere bra, så nå er det på tide å kaste ut hele saken. Jeg brukte midi-programvare for å legge til saks, bass og trommer, noe som hjalp til med å gi meg en ide om hvordan stykket ville høres ut som å bli spilt av et jazzband. Du kan høre på stykket mitt når det utvikler seg ved å se videoen nedenfor.
Hvordan skrive jazzmusikk ved hjelp av akkorder
Jazz Writing Technique Oppsummering
La oss sammenfatte trinnene som er involvert i å skrive eller lage litt jazzmusikk:
- Begynn med en akkordprogresjon på 2-5-1, et solid fundament å bygge videre på.
- Legg til jazzy 7., 9., 11. eller 13. akkorder.
- Konfigurer akkorder slik at de passer fint mellom fingrene.
- Bruk akkordmerknader for å improvisere en enkel melodi.
- Legg til rytmisk variasjon i akkordene.
Husk at du ikke trenger å være i stand til å improvisere en melodi på en gang. Du kan komme på litt melodi i begynnelsen. Det er greit, for det gir deg noe å jobbe med. Det er ikke nødvendig å lage en komplett melodi ved en sittende møte. Du må kanskje endre tasten eller akkordene du bruker. Hemmeligheten er å være tålmodig, la fantasien løpe løpsk og være modig nok til å prøve ut ting.
Husk også å bruke det melodiske uttrykket du kommer frem til på så mange forskjellige måter du kan. Repetisjon hjelper deg med å gjøre musikken lettere for lytterne å følge, og det gjør jobben din mye enklere også.
