Daria Danatelli beskriver seg selv som en "jente fra fremtiden berørt av 80-tallet." Hun forteller at musikken hennes fusjonerer "alle tvangstankene hennes med retrokultur og syntetisk lyd." Jeg snakket med henne om hvordan hun begynte å lage musikk, sin kreative prosess og hvordan hun lader batteriene.
Karl Magi: Hvordan ble du først interessert i å lage musikk?
Daria Danatelli: Jeg kom til musikk helt fra barndommen. Jeg har sunget hele livet, jeg tok musikklasser og studerte på en musikkskole. I hele mitt liv har jeg hatt erfaring med mange musikksjangere. Jeg gikk gjennom rock, glam rock, jazz, etnisk musikk og popmusikk da jeg prøvde å finne meg selv. For snart fire år siden kom jeg til synthwave. For meg var det som et eksperiment. Jeg ville rett og slett prøve noe nytt. Det ser ut som om det ikke var den verste retningen å ha valgt.
KM: Hva trakk deg mot å lage synthwave-musikk?
DD: Jeg husker ikke nøyaktig hvilken periode det var, men jeg hørte på band og musikere som laget synthpop som det russiske bandet Tesla Boy. Vennen min (Pioneerball) lekte med dem, og det inspirerte meg til å begynne å skrive sanger. Min venn var som: "Hvorfor viser du ikke disse sangene til noen?" Jeg var som, “OK! Kanskje jeg burde vise dem for alle! ”
Selvfølgelig ble jeg inspirert av musikk fra 80-tallet fordi jeg ble født på 80-tallet og den epoken hadde stor innflytelse på min egen musikk. De moderne bandene som inspirerte meg var Tesla Boy og Patterns.
KM: Hvem er din sterkeste musikalske påvirkning?
DD: Det er en enorm liste over påvirkninger fra 80-tallet, inkludert Depeche Mode, Duran Duran, Kim Wilde, Spandau Ballet, Bonnie Tyler, Madonna og Michael Jackson. Jeg er takknemlig for at jeg hadde opplevelsen av å lytte til all den musikken som barn. Noen ganger virker det som om jeg virkelig sitter fast i den perioden. På en eller annen måte er jeg fremdeles et barn som prøver å lage musikk!
KM: Fortell meg om den kreative prosessen du går gjennom når du lager ny musikk?
DD: Noen ganger er det noe hellig for meg. Som regel, når jeg komponerer, kommer hele sangen til meg på et øyeblikk. Det kommer ofte når jeg sover. Midt på natten våkner jeg og blir som: ”Herregud! Jeg kjenner denne sangen! ” Jeg løper øyeblikkelig til tastaturet mitt eller åpner den bærbare datamaskinen og skriver enten ned noe eller registrerer det. I løpet av de neste ukene, månedene eller til og med årene prøver jeg å forme alle disse tankene til sanger. Det kommer selvfølgelig an på inspirasjonsstrømmen min. Noen ganger er jeg ikke i stand til å skrive i det hele tatt på en viss tid, fordi jeg føler meg deprimert eller et slags traume pågår i livet mitt. Det er et talent i seg selv for å motivere meg til å jobbe! Jeg må kjempe mot alle mine dårlige vaner og jobbe hardere.
KM: Snakk om noen av de nåværende prosjektene du jobber med.
DD: Etter min Dreamcatcher EP, som jeg ga ut i januar 2017, har jeg hatt flere singler og deltatt i flere samarbeid. Jeg jobber fortsatt med flere samarbeid med artister fra hele verden. De er mine franske favorittmusikere som Morgan Willis, mine italienske venner som Abobo og mine tyske venner nivå -1. Akkurat nå prøver jeg å samle alle tankene mine og endelig slippe en full LP. Jeg jobber med albumet akkurat nå, og jeg håper at hvis alt fungerer, vil det komme ut på slutten av denne sommeren eller begynnelsen av høsten.
Jeg vil at det skal skje, og jeg holder fingrene i kryss. Jeg er takknemlig for mange mennesker som er ivrige etter å hjelpe meg med sangene på dette albumet. Jeg har internasjonal støtte fra Frankrike, Italia og fra USA. Jeg har også stor støtte fra mine russiske venner som lager kul musikk.
KM: Fortell mer om ditt kommende album?
DD: På dette albumet prøver jeg å eksperimentere og bringe en ny lyd i musikken min utover den grunnleggende synthwave-lyden. Noen ganger høres det etter min mening kjedelig ut. Folk er ivrige etter å høre noe nytt som er mer groovy og funky, så jeg prøver å kombinere noe gammelt og nytt. Jeg er fremdeles i ferd med å eksperimentere. Siden jeg er en profesjonell jazzsanger, ønsker jeg å bringe flere jazzy melodier, harmonier og akkorder inn i musikken min
KM: Hva har fremtiden for din musikalske karriere?
DD: Jeg lurer på det selv! Jeg skal være ærlig. Jeg gjør denne musikken for moro skyld. Jeg vil ikke gjøre det for å tjene penger eller bli berømt. For meg gir denne musikken og denne scenen muligheten til å møte kule mennesker fra hele verden og samarbeide med mennesker fra forskjellige hjørner av jorden. Akkurat nå er det mulig å få musikken min hørt.
Selvfølgelig vil jeg gjerne fremføre musikken min flere steder, men for å fremføre må jeg ha litt musikk å fremføre. Akkurat nå jobber jeg med det og i nærmeste fremtid skal jeg gjøre en live stream av liveopptredenen min. Jeg får se om folk vil være interessert i det eller ikke. Jeg har allerede hatt en god opplevelse i Berlin med å opptre med Morgan Willis på Tech Noir synthwave-festen. Det var ganske kult og jeg likte det så godt. Jeg ble overrasket over den positive reaksjonen fra publikum.
KM: Hvordan tror du det er med synthwave-scenen i disse dager?
DD: Scenen dør ikke, men jeg føler at mange artister gjentar seg akkurat nå. Mange prøver å kopiere allerede kjente artister, og det er problemet. De berømte artistene prøver å finne nye lyder, men noen av fansen klager over at det ikke er som musikken de er vant til. Det er ganske vanskelig å gjøre noe enestående. Akkurat nå virker det som om det er nok å ha et MIDI-tastatur og ikke noe mer. Etter min mening er det nødvendig å være en god musiker med et sterkt musikalsk grunnlag for å skape noe nytt eller kombinere synthmusikk med noe annet.
Jeg elsker denne musikken, og jeg elsker denne scenen. Jeg elsker hvor støttende alle er. Jeg har veldig mange venner fra mange land, og jeg elsker hvor sterkt de er koblet og hvor mye de samarbeider. Hvert problem vi har, er vi ivrige etter å diskutere det. Jeg er heldig som har vennene mine.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
DD: Stillhet, kaffe, bøker. Jeg er en boketerer. Jeg elsker å lese bøker. Noen ganger prøver jeg å hente inspirasjonen min fra bøker. Jeg elsker å reise og se nye steder. Jeg elsker å reise til nye byer, nye land og reise med selve flyet er en oppladningsprosess for meg. Jeg elsker å være et annet sted, men samtidig tar jeg meg med dit sted. Jeg vil utforske nye kulturer, ny mat og nye mennesker. Mennesker, situasjoner og følelser er inspirerende, men siden jeg er en introvert person, foretrekker jeg å lade batteriet mitt alene.
