Johan Hauck er en del av synthwave-gruppen kjent som 2DCat. Musikken hans er ikke bare påvirket av klassiske New Wave-artister som Joy Division, The Smiths og New Order, men også av 8-biters kunst og andre grafiske medier. Jeg snakket med ham om hvordan han kom i gang med å lage musikk, 2DCats tilnærming til opprettelsen av ny musikk og deres siste EP- sommer, 1983.
Karl Magi: Hvordan kom du først til å lage musikk?
Johan Hauck: I 1999 bodde jeg i Tokyo. Jeg møtte noen australske expats og noen japanske statsborgere der, og vi begynte å gjøre underjordisk EBM industriell musikk. Det var rart den gangen fordi musikken ikke var populær i Japan den gangen. Vi ønsket å gjøre det, og vi følte at Tokyo trengte en scene. Vi opprettet en klubb der og gjorde det i ti år. Jeg kom ut av det for å begynne å lage synthwave-musikk for et par år siden.
KM: Hva er elementene i synthwave-musikk som tiltrekker deg å lage den?
JH: Det er et interessant spørsmål fordi det virker som om alle anser det for noe annerledes. Jeg vil si at musikken min er mer synthpop, men hvem vet? For meg handler det om at det nostalgiske 80-tallet føler og tar det tilbake til den musikksjangeren og den tidsperioden. Andre mennesker vil sannsynligvis karakterisere det som noe annerledes.
KM: Hvem er menneskene som har hatt sterkest innflytelse på deg som musiker?
JH: Musikkmessig vil jeg si at folkene jeg pleier å høre på er Depeche Mode, The Smiths og Morrissey, Joy Division, New Order og Pet Shop Boys. Det ville være bandene jeg ville hørt på hvis jeg bare skal ut eller løp på t-banen for å jobbe.
Jeg vil si at jeg er mer påvirket av kunst i musikken min fremfor andre musikere. Som du kan fortelle, ville Pet Shop Boys være det nærmeste det jeg gjør musikalsk, men jeg vil si at artistene som hyppige Something Awfuls C-SPAM-fora ville være den største inspirasjonen for meg. Jeg kjenner Al! gjør noen virkelig gode kunstverk i 8-bits kunstverk. Twoday gjør mye skikkelig utskriftsgrafikk, så jeg vil at det er de menneskene jeg henter mest inspirasjon av i stedet for selve musikken.
KM: Hvordan nærmer du deg opprettelsen av ny musikk generelt?
JH: Det kommer virkelig an på, og det er alltid i utvikling. Vi fikk en ny gitarist, så det har gitt en ny dynamikk til musikken. Vanligvis vil Chloe eller noen andre gi meg vokal, og jeg vil bruke det som inspirasjon til å bygge en sang rundt. Det har også gått den andre veien mer nylig der gitaristen vår har sagt: "Bare gi meg beskjed om hva du tenker, så går vi derfra." Jeg tror, som de fleste, at jeg har rundt 90 sanger som aldri vil se dagens lys. Av disse sangene finner jeg en der jeg tror det er noe der og jeg bygger derfra.
KM: Fortell mer om EPen din fra sommeren 1983 og hvordan den kom sammen?
JH: Jeg har nylig fått en Sequential Circuits Pro One synth. Jeg har det veldig bra med det, det er veldig bra for bass. Den synthesizeren drev virkelig albumet. Det var en sjanse til å virkelig bygge et album rundt den lyden. Jeg følte at et godt motstykke til Pro One var Roland MKS 50 synth. Det er en fantastisk synthesizer for bjeller og noen virkelig skrikete leads. Det gikk ned minnefeltet for meg med alle de gamle synthesizere og fant en måte å slå dem sammen.
KM: Hva har fremtiden for 2DCAT?
JH: Vi har noen spennende utvalgstillegg. Vår nye hovedgitarist er virkelig spent på å være en del av prosjektet. Bakgrunnen hans er i svensk death metal, så den opplevelsen kommer til å være morsom og kjempeflott samtidig. Vi har en ny EP som vi jobber med akkurat nå, og den kommer veldig fint sammen. Vi planlegger å gjøre mange live-show på østkysten de neste månedene, og jeg håper å ha den nye EPen om omtrent tre måneder. Vi vil sannsynligvis gjøre en ny full lengdeutgivelse etter det.
Denne nye EP-en er noe av det beste arbeidet som jeg tror vi har gjort, så jeg er interessert i å se hva tilbakemeldingene blir. Vi gjør også en gave akkurat nå, så vi gir bort fem kassetter og to av de offisielle t-skjortene. Du finner den på 2DCAT.com/giveaway.
KM: Hvordan synes du det er med synthwave-scenen i det siste?
JH: Det er en fullsatt scene, og det minner meg mye om den gamle EBM / industrielle musikkscenen. Ingen visste hva som var EBM, hva som var industrielt og hva som var aggrotech. Den nåværende synthwave-scenen har likhetstrekk med den, i og med at det er mye debatt om synthwave vs. synthpop vs retrobe vs dreamwave. Jeg ville se på hva som skjedde i den scenen fra slutten av 90-tallet til i dag for å se hva som er i historien for synthwave-scenen. Jeg er virkelig spent på at det blir populært.
Jeg vet at noen mennesker vil at det skal være deres egen lille hemmelighet, men å se hvor populært det blir virkelig gjør meg glad fordi det minner meg om en veldig god tid i livet mitt. Mye av synthesizerne jeg bruker er fra den tidsperioden og vokste opp med å bruke. For meg, selv når jeg var på avstand, brukte jeg fortsatt disse syndene bare fordi de gjorde meg lykkelig, åpenbar for kunnskapen om at det var en voksende synthbølgescene. Jeg trodde egentlig aldri at jeg skulle ha mye av et publikum, så jeg er fornøyd med veksten. Jeg er virkelig spent på å se at mange av de store artistene der ute begynner å gjøre det bra.
KM: Hvordan lader du deg kreativt opp?
JH: Etter hvert kommer jeg til det punktet hvor jeg har hørt på musikken jeg har laget så lenge at jeg ikke vil ha noe med den å gjøre. På det tidspunktet vil jeg være på forumene hos C-SPAM og lete etter nye inspirasjoner der. Jeg prøver å reise litt for å komme vekk fra DC-området fordi det har en tendens til å være utrolig kaldt eller veldig fuktig. Jeg liker å reise ned til Miami og Karibia og drikke tiki-drinker, og det virker som om kombinasjonen av alle disse tingene får meg til å lade opp og vil skrive 80-talls musikk igjen.
