Levinsky er en finsk synthbølgeprodusent som lager filmatisk bølge der han utforsker temaer som er dypt personlige og emosjonelle for ham. Jeg snakket med ham om hans musikalske røtter, hans kreative tilnærming og hans kommende album med tittelen Electra Complex.
Karl Magi: Hvordan ble du først lidet av å lage musikk?
Levinsky: Det hele begynte da jeg var rundt 12 år gammel, og jeg ville begynne å spille gitar. Rundt den gangen kjøpte faren min min første gitar, og jeg fikk mine første album som ikke var overraskende, heavy metal siden det var tingen, sammen med disco og andre ting på 80-tallet. Jeg hadde allerede hatt min første erfaring med synthesizere ganske tidlig også, rundt den gangen jeg var 16 eller 17. Jeg er ganske mye selvlært, men jeg har også tatt formell trening på piano og sang som det bare kan dra nytte av ens tilnærming og forstå din musikk. Jeg hadde alltid en brennende interesse for å lage musikk som jeg stort sett arvet fra faren min. Broren min har alltid vært musikkfreak. Han har for tiden to aktive band og han har turnert verden rundt.
KM: Hva trakk deg til å lage synthwave?
L: På 80-tallet elsket jeg heavy metal og hardrock, men jeg gravde også Italo-disco og Euro-disco. Jeg likte sånt som Modern Talking, Sandra og alle de ostete greiene. Allerede langt tilbake fikk jeg også høre folk som Jean-Michel Jarre som fremdeles er et av mine største idoler innen musikk. Når det gjelder synthwave, var det en åpenbaring for meg. En venn fortalte meg om et fransk band som heter Carpenter Brut og albumet deres Trilogy, så jeg gikk og kjøpte albumet. Trilogi var vendepunktet for meg. Jeg lyttet til det og tenkte: “Blodig faen! Dette er fantastisk musikk! ” Jeg hadde ikke aktivt laget musikk på noen år, men etter halvannet år bestemte jeg meg for at det var på tide for meg å legge det hele ut og gjøre mine egne ting. Siden den gang har jeg produsert musikk i denne sjangeren i over to år nå.
KM: Hvem er noen av artistene du har hentet inspirasjon fra?
L: Jeg har en lang historie med musikk og band som representerer forskjellige sjangre. Målet mitt, ganske tidlig, var å skyve konvolutten i musikk, så jeg hadde en tendens til å ta inn masse innflytelser fra andre sjangre. Da jeg eksperimenterte og startet, gikk jeg gjennom alle klisjéene, antar det er ganske mye tingen alle gjør når de kommer til å produsere synthwave. Jeg ønsket å gjenskape de tingene jeg hørte og syntes var helt kult. Av alle artistene som jeg vil navngi og som virkelig hadde sterk innvirkning på musikken min, er Kate Bush først og fremst. Etter det vil jeg si Jean-Michel Jarre, John Carpenter, Vangelis og Goblin.
KM: Hvordan nærmer du deg sangskriving og musikkskaping?
L: Sangskriving er veldig emosjonell og ofte veldig personlig for meg. Jeg er ikke den typen som liker å kvise ut masse, "cookie-cutter" -musikk. Jeg trenger å kunne stå bak alt jeg skriver, hvert tema, hver lapp. Det må ha noe veldig konkret, meningsfylt og emosjonelt for at jeg skal bli akseptert som en sang av meg.
En veldig stor ting for meg det siste året har vært mitt påtak om pianotimer. Jeg ønsket å lære piano stort sett under påvirkning av den fabelaktige britiske gudinnen Kate Bush. Jeg har hatt et langvarig ønske om å faktisk lære å lese musikalsk notasjon ordentlig, lære musikkteori og lære å komponere i tradisjonell forstand også. Jeg vil si at den nåværende tilnærmingen min til låtskriving er veldig pianoorientert, så når jeg begynner å skrive et nytt stykke, pleier jeg å plukke opp en synthesizer patch for et tradisjonelt flygel. Jeg begynner å finne noen inspirerende akkorder som for eksempel ville passe til følelsen av et bilde jeg har i hodet for en viss sangtittel. Etter det begynner jeg å leke med akkorder, og så kommer melodiene og leder. Det er slik ryggraden i sangen i utgangspunktet er skapt.
Når jeg først er fornøyd med akkordprogresjonene, arpeggios, leadene og melodiene, overfører jeg dem vanligvis til DAW-en (Logic Pro X i mitt tilfelle), og så begynner jeg å eksperimentere som er den morsomste delen. Jeg eksperimenterer mye med forskjellige lyder, og bruker også maskinvaresynteser for å komme med nye ideer og inspirasjoner. Det er en veldig kreativ prosess alt i alt. Jeg vil egentlig ikke bruke noe ferdiglagd. Jeg bruker ingen trommel- eller riffprøver eller noen form for ferdiglagde beats. Jeg bygger alt fra bunnen av, og jeg tror det er viktig når du vil gjøre musikken din virkelig personlig.
KM: Fortell meg om ditt kommende album Electra Complex ?
L: Ettersom min smak og tilnærming til synthwave er mer film, tenkte jeg på forskjellige filmatiske sekvenser eller scener i hodet mitt når jeg begynte å skrive Electra Complex . Det er forskjellige temaer jeg utforsker på det. Det kommer til å bli langt mer progressivt og overraskende enn min EP Method To The Madness (2018). Jeg har tatt mitt rytmiske og melodiske arbeid foran mange trinn (veldig mye takket være pianotreningen min.)
Noen av temaene albumet tar for seg er for eksempel psykologi, seksualitet ( opphisselse ) og spørsmål rundt hat ( Knives Out For Every ) i samfunnet. Jeg kom i utgangspunktet med en full liste over sangtitler først før jeg begynte å skrive noe. I løpet av de siste ni månedene har jeg skrevet disse sangene ved å gå gjennom listen over sangtitler og plukke ut tittelen som inspirerte meg mest den gangen. Dette har vært en ganske unik tilnærming til låtskriving. Jeg vil se på en tittel som Celebrity Suicides, for eksempel. Jeg ønsket å lage en sang som ville snakke om kjente, veldig suksessrike mennesker som tilsynelatende på overflaten har alt man kan ønske seg i livet, men de føler seg selvsagt veldig alene, hjørne og ute av stand til å nå ut for hjelp eller løsning.
Jeg tror folk burde bry seg mer om hverandre og seg selv også, være til stede for hverandre. Det er også en sang som heter Sentient Beings som handler om fabrikkoppdrett, artsisme og grusom behandling av dyr. Musikalsk sett er akkurat dette sporet på albumet min hyllest til Jean-Michel Jarre. Det nikker veldig tydelig mot den store kunsten hans.
KM: Hvor vil du ta musikken din fremover?
L: I fremtiden tror jeg det jeg er fascinert av er å lage mer progressiv musikk. Electra Complex har mange av de kjente elementene i seg, men det er definitivt et veldig progressivt skritt også. Jeg vil eksperimentere og prøve nye ting. Når det gjelder albumkunstene, vil det ikke være noen form for rutenett, neonpalmer eller Testarossas som du kanskje vil gjette. Jeg bestilte kunstverket fra en supertalent og stigende finsk grafiker, Ninni Kairisalo. Kunstverket kommer til å bli veldig vakkert, men det vil også være provoserende på en subtil og psykologisk måte. Det er elementer som du ikke nødvendigvis forventer i synthwave-sjangeren, for å si det slik. Kunstverket er riktignok vakkert, men med en viss nåværende og tydelig spenning. Hvis du for eksempel kjenner de italienske “giallo” -filmene, og hvis du tenker på plakatkunst for disse filmene, vil du ha noen elementer derfra.
KM: Hvordan har du det med syntetiske bølgescene?
L: Den globale synthwave-scenen har en mengde artister nå, men for øyeblikket blir det vanskelig å til og med skille mellom artistnavn. Du har virkelig mye superklisjé ting på gang, og selvfølgelig er det ingenting galt med det. Jeg ser at det alltid er en nisje for folk å hekte seg inn i de helt grunnleggende elementene i sjangeren. Jeg tror sjangeren også har nådd en kritisk masse i den forstand at den virkelig trenger å utvikle seg. Det er heller ingen hemmelighet at det er noen såkalte kuratorer i scenen som er ganske hyklersk. De sier at det må være mer fremgang i scenen, men samtidig presser de scenen til å være veldig intetsigende, uinspirerende og overraskende. Jeg tror den tiden snart skal ta slutt, og vi får se noe annet komme inn.
Jeg personlig tror og håper at vi får høre mer crossover-ting i løpet av den nærmeste fremtiden, og det kan bare være sunt for scenen. For eksempel, på sin egen, mer ekstreme måte, prøver noen som Gost fra USA å gjøre det. Perturbator har også gitt ut et forhåndsvisningsspor fra sitt nye album som har innslag av post-punk, og jeg synes det er veldig veldig forfriskende. Du vil riste litt støv og innlemme noen virkelig nye elementer.
KM: Hva gjør du for å lade kreative batterier?
L: Jeg prøver å ta vare på meg selv. Jeg er ganske god på det (av og til kunne vært bedre). Jeg prøver å meditere, jeg har også gjort litt yoga, refleksjon, trening, skriving, å være i naturen og jeg er heldig som bor i Helsingfors på en liten øy nær sentrum som heter Lauttasaari. Øya er veldig vakker og har flott fauna. Dette er slags ting jeg prøver å balansere meg med. Lesing og å se filmer inspirerer meg selvfølgelig også. Jeg er også glad i alle slags kunst, så jeg går på kunstgallerier og utstillinger. Å møte mennesker er alltid en fin måte å bli inspirert også.
