Chase Ygår er en synthwave-produsent med base på Malta. Han tar en tilnærming til synthwave som kombinerer mørkere, tyngre elementer med en sterk historiefortellbarhet. I en e-post fortalte han meg om hvordan han nærmer seg skapelsen av musikk, hva han gjør for å holde inspirert til å skape nye ting og hans ta på den nåværende synthwave-scenen.
Karl Magi: Hvordan og hvorfor ble du klar over at du ønsket å lage musikk som noe mer enn bare en hobby?
Chase Y går: For meg handler det om å kunne gjøre noe jeg elsker og ha det gøy å gjøre det. Å lage musikk startet som en flukt fra det daglige slipet, enten det er å lære et instrument, få noe nytt utstyr (og jeg kan også skylde Gear Acquisition Syndrome for det også) eller leke med musikkproduksjonsprogramvare.
Med tiden, mens jeg følte at jeg ble bedre og bygde mer selvtillit i musikken min, så jeg at det ikke var noe å tape på å begynne å gi ut musikken i stedet for å holde den for meg selv.
KM: Etter det, hvilke aspekter ved musikk i synthwave-stil trakk deg til å ville lage den?
CY: '80-tallets musikk var en stift i husholdningen min, men min første eksponering for synthwave var Hotline Miami 2 . Jeg kan fremdeles huske første gang jeg hørte Carpenter Brut der og følte det rene adrenalinet. Det var hele spekteret av retroinspirert musikk og visuals i det spillet. Derfra oppdaget jeg Outrun, og deretter synthwave.
På det tidspunktet måtte jeg sjekke hva den typen musikk var, og enda viktigere, hvordan jeg kunne gjøre mitt syn på den stilen.
KM: Hvilke andre skapere synes du er inspirerende og hvorfor?
CY: Jeg har en tendens til å inspirere meg enten fra hva andre musikere gjør eller fra videospill, som jeg synes er et flott medium for musikk som bare fanger et øyeblikk eller et tema, og som også lar meg bo i det så mye jeg vil med at det er et interaktivt medium. Jeg er alltid ute etter å prøve noe nytt.
Jeg pleier å høre på et veldig bredt utvalg av musikk, så påvirkningene mine er ganske utbredte. Nylig er artistene som har gitt mest direkte innvirkning på meg Carpenter Brut, Timecop1983 og Kavinsky . Jeg finner også andre påvirkninger på trance-musikk på begynnelsen av 2000-tallet, NIN, Depeche Mode, Motörhead og DreamTheater .
KM: Hvordan nærmer du deg opprettelsen av ny musikk?
CY: Jeg har en tendens til å skrive til et tema, med hver sang som arbeider av den andre for å formidle et konsept eller historie. Det er grunnen til at jeg foretrekker å gi ut EPs i stedet for mange separate singler, selv om jeg antar at det er i strid med dagens trender. Selve skriveprosessen for meg er delt i to deler. Den første delen er den kunstneriske delen, der jeg begynner å legge en bestemt lyd som jeg har i hodet. Av den veldig løse ideen begynner jeg å bygge en sang litt etter litt, og se hvor jeg kan ta den. Det er veldig frittflytende, og baserer produksjonen min på det jeg har lyst til å gjøre. Etter det er den andre delen, hvor jeg begynner å være mer en perfeksjonist. Jeg jobber iterativt, foredler det jeg har skapt mer og mer med hver iterasjon til sangen, for mine ører, tar sin endelige form.
KM: Vennligst utdyp ideen om ONE som "en syntesedrevet tur som fremkaller bittersøte minner om nostalgisk frihet på 80-tallet." Jeg er interessert i å vite om prosessen du gikk gjennom for å lage sporene til ONE i tillegg til noen spesielle tanker om hva som inspirerte det?
CY: Jeg vil ikke gi til mye bort, da en stor del av moroa med ONE er den individuelle tolkningen av musikken og den tilhørende teksten. ONE forteller en historie om flukt, om enn på en mer cheesy-80-talls romantisert måte. Når historien var lagt opp, kunne jeg lydspore den, hver sang fanget en scene av den historien.
KM: Hvor vil du ta musikken din i fremtiden?
CY: Dette høres kanskje litt egoistisk ut, men den viktigste delen av å lage musikk for meg er moroa ved å lage den og oppdage nye ting i prosessen. Jeg må føle meg som musikken jeg lager, ellers høres det falske ut for meg.
For øyeblikket fokuserer jeg på en mer tyngre, mørkere side av synthwave, som dark-synth og cyber-punk inspirerte dystopiske temaer. Jeg liker ikke å bo i en komfortsone for lenge, og nye utfordringer hjelper alltid min kreative prosess. For den nærmeste fremtiden er det der jeg ser musikken min ledet.
KM: Hvordan gjør du det når du trenger å styrke kreativiteten din på nytt?
CY: Tro det eller ei, jeg synes jeg jobber bedre under stress. Jeg oppsøker nye utfordringer, lærer nye ting og holder meg interessert i arbeidet. Med interesse kommer energi, og med den produktiviteten, så kreativiteten. Det trenger ikke alltid være en helt ny sang fra A til Å. Det kan være en ny synth-patch, eller en mikseteknikk, eller en melodi, så lenge det er output.
KM: Fortell meg om hvordan du ser på den nåværende synthwave-scenen.
CY: Det er så mange talentfulle artister at det å følge med på alt er en virkelig sak. Følgende og støtte er der på et nivå som er utrolig for en sjanger som er så ung. Vi kan allerede se effektene det gir på mainstream. Min største bekymring er siden scenen er retro og dermed så gjennomsyret av nostalgi, det er fare for å bli for klisjé. Som kunstner selv, presser jeg på å produsere nye ideer og innhold, noe jeg ser på som en nødvendighet, og som jeg håper alle produsenter og innholdsaggregatorer i denne scenen gjør.
