Marcel Lecker er en Edmonton, Alberta-basert musiker som går av monikeren Battlemoose. Han lager elektronisk musikk som er påvirket av progressive elektroniske musikere fra 1980- og 90-tallet. Påvirkningene hans inkluderer Edgar Froese, Vangelis og Future Sound of London. Han lager lydbilder som blander miljøprøver med elektroniske lyder og tar en post-rock tilnærming til å referere til, og hylde kunstnerne han respekterer. Jeg snakket med ham om hvor kjærligheten hans til musikken oppsto, hans kreative prosess og hans fremtid som musiker.
Intervju med Marcel Lecker
Karl Magi: Snakk om røttene til din lidenskap for musikk.
Marcel Lecker: Det første instrumentet mitt var sannsynligvis en opptaker som ble gitt meg av en familievenn da jeg var liten. Jeg tok veldig raskt og likte å spille den. Etter hvert på barneskolen prøvde jeg fiolin i et år, og jeg var ikke så spent på det. Jeg begynte å spille klarinett. Jeg hadde mye eksponering for Dixieland-musikk fordi min far likte jazz og Dixieland. Det er han som oppfordret meg til å gå med klarinett. Jeg stakk med det rett til slutten av videregående. På det tidspunktet hadde jeg også fått inn alt- og tenorsaksofoner, fløyte, elektrisk bass og rote med båndeffekter på hjul til hjul.
Jeg var i alt som liknet band eller orkester på videregående skole. Jeg gikk på internat de siste par årene av videregående, fordi rock 'n roll-livsstilen påvirket merkene mine ganske avvikende. Der var jeg en del av et kammerensemble i fire deler som jeg virkelig likte. Jeg var også en del av scenebandet og orkesteret. Hvis det hadde noe med musikk å gjøre, var jeg med på det.
På slutten av videregående måtte jeg ta beslutningen om skole eller musikk. Jeg valgte skolen og la musikken bort i nærmere 30 år. Jeg drar på 53, men da jeg fylte 50 år fikk jeg kontanter med en gjeng kjære, og da jeg tenkte på hva jeg ville angre på ikke å ha gjort, innså jeg at jeg måtte komme tilbake i musikk.
Jeg har en massiv musikksamling. Jeg har alltid vært interessert i 70- / 80-tallets prog og elektronisk musikk. Jeg bodde i Victoria på 90-tallet og begynte å pirke rundt i elektronika-scenen på den tiden. Jeg kom inn i Future Sound of London og The Orb. Den musikken vendte siden for meg, så det var den slags musikk jeg ville lage. Jeg er interessert i omgivelsene som Tangerine Dream, så vel som de omgivende aspektene av hva The Orb og Future Sound of London gjorde.
KM: Hvor oppsto navnet Battlemoose?
ML: Det var sammenstillingen av noe søtt og slags klønete med noe forsett og kampsport. Jeg gjorde kampsport (aikido) i 10 år som informerte kampsport ved navnet. Jeg tenkte på navnet for rundt 10 til 15 år siden og sa til meg selv: "Hvis jeg noen gang har et band, er det det jeg kaller det." Det er også litt av et nikk til min yngre selv.
KM: Hva er elementene, ideene og temaene du vil utforske i musikken din?
ML: Jeg liker virkelig hele bevegelsen bak post-rock-musikk der alt er avledet og alt er litt av en mishmash. Når jeg holder på med ting, refererer jeg åpenlyst til mennesker som Vangelis og Tangerine Dream. Musikken min spiller sammen, og plutselig høres den ut som Vangelis. Jeg skal prøve å få frem det, og også prøve å sette litt av en vri på det ved å gjøre det mer moderne eller gjøre noe annet med det.
Den andre tingen jeg liker er lydbilder. Jeg liker å ta tekstutdrag fra samtaler eller mekaniske lyder og jobbe den inn i musikken slik at den tilfører stemningen. Da jeg begynte å gjøre det, rystet det virkelig min verden. Det var som “Wow! Dette er kult." Orb gjorde alltid vanvittige små TV- og filmreferanser som jeg virkelig satte pris på.
KM: Hvordan fungerer prosessen med å lage ny musikk for deg?
ML: Det starter vanligvis med det jeg kaller frøet. Frøet kan være litt lydbitt som jeg vil jobbe med eller et par lyder som virkelig fungerer godt sammen. Vanligvis er det som vil skje at jeg begynner å bygge videre på det frøet. Frem til ganske nylig brukte jeg et spor i måneden. Den innledende fasen ville være nysgjerrigheten og utforskningen. I løpet av den andre uken i måneden har jeg noe, og jeg begynner å stramme det ned. Den siste lille biten ville jeg være oppmerksom på nivåene og de andre detaljene.
I det siste har jeg fått litt ny maskinvare og en ny versjon av Ableton, så alt er i lufta. Jeg nyter litt av en pause, men kommer til å komme tilbake til det ganske raskt når det nye systemet er i gang.
KM: Hvor tror du ambient electronica passer inn i den bredere samtidsmusikkverdenen?
ML: Jeg tror at et av stedene hvor du ser veldig kule ting som skjer, er i film. Scoringen for The Revenant kommer til hjernen. Det ble gjort av Ryuichi Sakamoto og Alva Noto. Jeg synes at lydsporet er et fantastisk stykke arbeid. Det er virkelig der jeg ser denne musikken passe inn. Jeg vil si at det er unntaket snarere enn regelen om at folk faktisk ville sitte rundt og høre på musikk fra omgivelsene. Vanligvis gjør du noe annet samtidig. Det som fanget meg med elektronisk musikk da jeg gikk på skolen i den senere delen av 80-tallet, var at den var ganske repeterende og ikke hadde ord. Det var perfekt for å skrive semesteroppgaver. Når du setter setninger sammen, hjelper det når det ikke er noen ord som distraherer deg.
KM: Hva er dine nåværende og fremtidige planer som musiker?
ML: Jeg har nettopp gitt ut min første etikettbaserte EP i desember kalt Stasis and Still gjennom en britisk label. Jeg har nylig samarbeidet med en stipendiat fra Milan, Italia, og vi ser etter etikett for å bære det. Jeg har også et nytt samarbeid, og vi gjør oss klar til å starte. For øyeblikket ser det ut som noe langs mørke omgivelseslinjer, men du vet aldri hvor det vil gå når du kommer i gang.
I løpet av det neste året håper jeg å sette sammen et album med noen nye ting og ett eller to av mine eldre stykker. Helst vil jeg gjøre det gjennom en etikett, men jeg kan også gjøre det på egen hånd. Jeg vil gjerne se hvordan etiketten går ut. Jeg ser på et begrenset antall CD-er og vinyl også. Jeg vil også gjerne komme inn på lydsporarbeid, men så langt er det et stort ukjent. I mellomtiden skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør og se hvor det tar meg.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
ML: Jeg var lenge inne i analog naturfotografering. En av fotografforfatterne som jeg virkelig likte var Freeman Patterson. Han skrev en bok som heter Photography and the Art of Seeing. Han hadde en rekke øvelser for å se at jeg bruker å lytte til verden rundt meg. Som jeg nevnte, liker jeg virkelig å bruke lydbiter og miljømessige lydutdrag som blir informert om den prosessen.
Reise lader meg og får meg til å virkelig høre på romanverdenen rundt meg. Jeg liker travle steder med mange mennesker. Jeg liker å opprette en forbindelse til folk med musikken min, enten med lyden fra dem eller lydene til maskinene deres. Jeg elsker også å høre på tonnevis av musikk, spesielt mens jeg liker en annen kjærlighet til meg som lager mat.
