Perla Blue er en USA-basert vaporwave artist. Han lager dampbølge som har en unik, karakteristisk lyd og er en refleksjon av hvem han er og av alle sine forskjellige påvirkninger. Jeg spurte ham om hvordan han kom i gang med musikk, den kreative prosessen hans og hvor han finner inspirasjon.
Karl Magi: Hvordan begynte du å lage musikk først?
Perla Blue: Min første virkelige eksponering for musikkproduksjon kom i form av å eksperimentere med prøvebiblioteket på Garageband da jeg var rundt 8 eller 9. Jeg visste ikke hva jeg gjorde i det hele tatt, men ideen om å lage min egen musikk begeistret meg. Jeg ville vie utsparinger og etter skoletid til håndverket for en tid. Men etter hvert, fordi jeg var en liten gutt som hadde problemer med å beholde interessen for noe annet enn videospill og jeg kjørte prøvebiblioteket tørt, stoppet jeg og rørte ikke musikkproduksjon på mange år. Ideen forble imidlertid alltid i bakhodet mitt, men min mangel på musikalsk bakgrunn og den langsomme og overveldende læringskurven beklaget beklageligvis meg fra den i lang tid.
Det var ikke før førsteårsstudiet på videregående da jeg begynte å produsere igjen og utviklet persona Perla Blue. En kveld snublet jeg over sangen “sommernatt” av ESPRIT 空想 mens jeg utforsket YouTube og oppdaget den fantastiske verden av vaporwave. Da jeg innså at alle sangene bare var hakket og skrudd redigeringer av 80-talls sanger og videospill-lydspor, tenkte jeg for meg selv, "Hei, jeg kan lage disse tingene."
KM: Hva trakk deg mot å lage musikk i vaporwave-sjangeren?
PB : Alt om vaporwave trakk meg mot det: den visuelle estetikken, samfunnet i løpet av sin gullalder, musikken i seg selv. Det snakket til meg på et nivå som ingen annen type musikk noensinne har hatt. Folk brukte sjangeren som plattform for å skape disse eteriske og alternative virkelighetene, noe som helt fengslet meg. Et godt vaporwave-album var en portal til en annen verden der alt var perfekt og estetisk i harmoni. Som jeg også sa i det siste spørsmålet, ble jeg også trukket på hvor lett det var å hente. Vaporwave var veldig vennlig mot nykommere, og hvem som helst kunne få anerkjennelse og en følge uansett hvor mye av en musikalsk bakgrunn de hadde. Selv de mest populære produsentene var bare hverdagslige mennesker, og det klarte jeg å dra nytte av og få forbindelser med mange av artistene jeg hørte på. Selv om det bare var en oppfølging på Twitter, gjorde det at jeg ble anerkjent av noen jeg anså meg å være tilhenger av, at jeg følte meg veldig viktig.
KM: Hvem er noen av artistene som har inspirert deg, og hvorfor har de gjort det?
PB: Bare etter sjangeren, hadde jeg egentlig ikke mange bølgebølgende innflytelser. Jeg idoliserte artister som Skylar Spence og Blank Banshee, men jeg vil ikke si at de hadde en direkte innvirkning på musikken min. For 'Søvnløs' fant jeg ærlig mesteparten av inspirasjonen min fra å spille Vice City, men jeg ville lyve hvis jeg ikke sa at jeg tok en god mengde ledetråder fra bl00dwaves album “ULTRADREAM” og den dystre stemningen i Klimeks musikk. Med musikken jeg har jobbet med siden, har jeg blitt påvirket av mange artister over hele kartet. Den fargerike, men likevel gåtefulle lyrikken og den lyse følelsen av Neon Indian, de imponerende instrumentalene til rapprodusenter som Metro Boomin og Pi'erre Bourne, og den myke vokalen fra artister som Mac Demarco og Trevor Something er noen få steder jeg har hentet inspirasjon fra .
Artisten som har hatt og har størst innvirkning på meg er imidlertid George Clanton. Alt med ham og musikken hans er det jeg prøver å en dag manifestere i meg selv og min egen musikk. Arbeidet hans som ESPRIT 空想 kan uten tvil være grunnen til at Perla Blue eksisterer i dag, og hans eponyme materiale lyser veien på veien jeg vil ta musikken min til slutt. Musikken hans er gjennomgående fengende, men ikke på bekostning av emosjonell eller lyrisk verdi. Jeg tror den fyren er et vanvittig geni.
KM: Snakker du om din tilnærming til å lage ny musikk?
PB : Vel, med tanke på vinkebølgen synes jeg det var ganske ensartet for alle: gå og lete etter prøver på nettet og deretter gjemme bort funnene dine i DAW. Eksempeljakt fikk meg inn i de dypere hjørnene av YouTube og internett, som var morsomt å navigere gjennom. Med min nyere musikk er det imidlertid mer eller mindre bare å rote rundt på datamaskinen og på syndene mine og til jeg kommer på noe av verdi. Jeg graver mye gjennom forhåndsinnstilte MIDI-biblioteker og mye prøving og feiling med lydkombinasjoner.
Noen ganger har jeg en følelse eller en ide om hva jeg skyter mot, og andre ganger lar jeg eksperimenteringen lede meg. Jeg eksporterer alltid arbeidene mine som pågår til telefonen min, slik at jeg kan høre på dem når jeg er ute. Jeg synes dette er virkelig verdifullt i prosessen, fordi det tvinger meg til å måtte ta hva musikken høres ut i det øyeblikket for hva den er uten å kunne manipulere den med en gang. Det lar meg sitte på ideene mine før jeg kan teste dem ut. Jeg er den typen fyr som skriver tekster etter instrumentalen; det er bare lettere for meg, og jeg føler at jeg klarer å skrive bedre tekster når jeg allerede vet den nøyaktige stemningen til musikken.
KM: Hva er noen av prosjektene du jobber med for øyeblikket?
PB: Det neste Perla Blue-albumet er i produksjon akkurat nå. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det vil være et stort sprang for meg som artist: alle originale komposisjoner (produsert av meg med litt hjelp fra andre) med tekster skrevet og spilt inn av meg selv. Det har vært en lang prosess, men det er fordi jeg har lært mye av det jeg gjør mens jeg går, og jeg nekter å gi ut alt jeg ikke tror kan stå på sine to ben. Jeg er ikke helt sikker på hvilken sjanger jeg vil legge den under, men jeg har iverksatt omfattende tiltak for å sikre at den er sammenhengende med min etablerte lyd. Jeg har også begynt å jobbe mye med min venn Brendan Munnelly om materiale. Jeg begynte å spille keyboard i bandet hans Room de Dark og vi to har begynt å jobbe med et duo-prosjekt. Jeg er ikke sikker på når vi begynner å gi ut de tingene, for hovedprioriteten min akkurat nå er å fullføre mitt eget album.
KM: Hvor vil du ta musikken din i fremtiden?
PB: Det er så mange løse ideer jeg har for ting jeg kan gjøre med musikken min i fremtiden, men hovedmålet mitt er bare å finpusse i låtskrivingsfølsomhetene mine og utvikle seg som artist. Jeg hører fantastiske sanger av talentfulle musikere og låtskrivere og sier til meg selv, "en dag vil jeg ha ferdighetssettet og intuisjonen til å kunne gjøre musikk så kraftig."
Jeg ser alle fremtidige prosjekter som en mulighet til å eksperimentere med nye sider ved musikk jeg ikke har tappet mye på, for eksempel dissonans og uregelmessige tidmålere for å utvikle min forståelse av musikk. Men når det gjelder en retning, vil jeg finne ut en mer homogen sammensmelting av påvirkningene mine og utvikle mer av en endelig lyd. Jeg legger mye arbeid i å holde musikken min innenfor rammen av en sammenhengende visuell og musikalsk stil, men jeg hater tanken på å være repetitiv, så jeg vil skyve grensene for min estetikk uten å falle for langt unna kjernen. Et par ideer til temaer og fortellinger for potensielle kommende utgivelser sitter også på min mentale bakbrenner.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
PB: Uansett hvor lidenskapelig du er, er det å skape kunst mentalt tømme og omskifte hjernen din til innspillingsmodus og sette pris på andres arbeid er veldig viktig. Jeg hører alltid på musikk og ser etter ting jeg liker i andres musikk som jeg kan innlemme i min egen. Jeg er noen som finner mye verdi i alene tid, så natteturer og turer akkompagnert av en fin spilleliste er veldig terapeutisk for meg. Disse tingene lader ikke nødvendigvis batteriene mine, men de gir definitivt en fin pause fra å produsere.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde en spesifikk metode for å lade batteriene mine, men det er ærlig talt bare tid. Jeg har egentlig ikke kontroll over styrken til den kreative flammen min. I virkeligheten vil jeg oftere enn ikke være i midten av en artistblokk. Jeg skal gå måneder uten å produsere noe eller skrive noen tekst som jeg faktisk er stolt av. Så plutselig vil alt jeg komme på bare falle på plass en stund og jeg har ingen forklaring på det. All musikken min kommer fra virkelige steder og opplevelser jeg har hatt i livet mitt, men noen ganger kommer ikke inspirasjonen fra disse tingene til meg før en stund etter at de har skjedd.
