Rattpakken kom tilbake med hevn i 2010!
Nesten et tiår etter at det først ble utgitt, rangerer Rattts album 2010 fra Infestation fremdeles som en av de mest hyggelige overraskelsene på MEGET lang tid. Da nyheter om dette prosjektet ble kunngjort første gang i 2009, hadde jeg ikke veldig høye forhåpninger om det. Jeg hadde vært tilhenger av de første platene fra LA-gnagere i løpet av ungdomsskoledagene mine, spesielt 1983s debut-EP og deres gjennombruddalbum fra 1984, Out of the Cellar, men det hadde blitt ganske tydelig at bandet ringte inn det på den tiden 1988s skuffende Reach for the Sky- album kom rundt. Den hardrock-smaken min hadde også beveget seg mot tyngre priser da, uansett, så jeg så på avstand i løpet av det neste tiåret da Ratt gikk gjennom den uunngåelige syklusen av sammenbrudd og eventuell gjenforening, sørget over den tragiske heroinrelaterte døden fra 2002 til grunnleggende gitarist Robbin Crosby (RIP), og hadde et fall med vokalisten Stephen Pearcy som førte til at han ble erstattet av svenneren Jizzy Pearl (Love / Hate, LA Guns) i en årrekke. Imidlertid ser det ut til at tiden (og tilsynelatende mangelen på plateselskapsinteresse) virkelig heler alle sår, fordi Ratt til slutt la opp forskjellene sine med Pearcy og kunngjorde at de begynte å jobbe med sitt første studioalbum siden 1999 for sin nye plate Loud & Proud, en avdeling av Roadrunner Records.
Ratt: "Best of Me" fra Infestation
Albumet ...
Da de første forhåndsvisningene av Infestation traff på nettet noen uker før albumet ble utgitt, var fanreaksjonen absolutt ekstatisk. Selv om interessen min for Ratt hadde vært nær null frem til dette tidspunktet, hørtes ravlene for godt ut til å ignorere ... så jeg ga et par av de nye sporene en nysgjerrig lytting på bandets nettsted og hørte meg uventet si: “Wow . Dette er bra." Dermed endte jeg opp med å kjøpe en kopi av CD-en (min første nye Ratt-utgivelse på over 20 år!) Så snart den ble tilgjengelig og det bestemte ganske mye CD-spilleren min i flere uker etterpå. Infestation er fremdeles en ganske forbannet solid samling av klassiske Ratt-rockere, som sparkes i gang med den positivt slammine "Eat Me Up Alive" (beste sang på CD, bar none - dette burde vært den første singelen, ikke middelmådige “Best of Me”) og cruise gjennom ti flere spor som høres friskere og rockere hardere ut enn noe Ratt hadde gitt ut siden Invasion Of Your Privacy tilbake i '85. Gitaristen Carlos Cavazo (ex-Quiet Riot) fylte de avdøde Robbin Crosbys sko beundringsverdig, og festet fint med den mangeårige Ratt-aksemannen Warren DeMartini for å lykkes med å gjenskape bandets klassiske, varemerke wall-of-shred-lyd. Pearcy sin stemme, som hadde blitt noe av et hit-eller-miss-forslag gjennom årene, eldet også bedre enn jeg hadde forventet. Han hørtes litt mindre klynket ut enn i gamle dager (som er en god ting) og la til litt mer av en skitten snarl, men mistet ingen av svingeren. Kort fortalt var Ratts i god musikalsk form fra første notat til Infestation til den siste. Fremtredende spor som "A Little Too Much", "Last Call", "Look Out below" (strippere over hele Amerika burde ha gyret opp og ned stolper til denne!) Og morderen “Lost Weekend” (som rir på toppen av en buldrende riff rett ut av Out of the Cellars "Mangel på kommunikasjon") er alle morderplater av vintage sleaze rock, og bringer tilbake gode minner fra bandets tidlige plater da de først hadde perfeksjonert sin blanding av David Lee Roth-tidens Van Halen knase og Aerosmiths bløtgjorte boogie. Albumet snubler ikke før det neste sporet, balladen "Take Me Home" - Ratt var aldri mye av et "balladeband", og denne sangen viser hvorfor. Heldigvis fulgte “Don't Let Go” det misfire og avsluttet albumet på en høy tone. Alt i alt var Infestation en overraskende fantastisk retur til form av et band jeg hadde skrevet av flere tiår tidligere, og det viste at Ratt fortsatt hadde ild i magen og drivstoff igjen i tanken sin.
"Eat Me Up Alive"
Reaksjon...
infestation opptrådte imponerende på listene for et band som hadde vært ute av løkka i så mange år, med debut på nr. 30 på Billboard og etter sigende opparbeidet salget på 14 000 eksemplarer i den første utgivelsesuken. Det signaliserte imidlertid ikke comebacket på heltid som mange lenge Ratt-fans hadde håpet på. Da bandet var ferdig med å turnere for å støtte albumet i slutten av 2010, hadde spenningene mellom medlemmene reid de stygge hodene igjen, noe som fikk Pearcy til å kunngjøre at Ratt gikk på "hiatus for en stund."
Etter Infestation ...
I begynnelsen av 2014 kunngjorde Stephen Pearcy at han igjen hadde forlatt Ratt, denne gangen for godt, med henvisning til den "konstante uroen" og "uavklarte virksomheten" mellom bandmedlemmene som grunner for hans avgang. Pearcy gjenopptok turnéen som soloartist og ble sitert for å si at "døren er lukket" for nok et gjensyn med Ratt, og at "det sannsynligvis aldri vil komme et nytt Ratt-album."
I mellomtiden dannet trommeslager Bobby Blotzer et nytt band i 2015 og begynte å turnere under navnet "Bobby Blotzer's RATT Experience." Denne gruppen feiret 30-årsjubileet for 1985s Invasion of Your Privacy- album ved å spille det i sin helhet, samt et utvalg av Ratts største hits.
Ting blir rare ....
I slutten av 2015 merket Bobby Blotzer sitt hyllesteband "Ratt Experience" på nytt og begynte å spille spillejobber under selve Ratt-navnet. Denne "nye" Ratt - som inkluderte vokalisten Josh Alan, gitaristene Doc Ellis og Nicholas "Blaze" Baum, og bassisten Robbie Crane - kunngjorde omfattende datoer for en såkalt "Re-Invasion Tour" i 2016. Dette førte til en øyeblikkelig lovlig utfordring fra gitarist Warren DeMartini, som deler opphavsretten til bandets navn med Blotzer og ikke ga ham tillatelse til å bruke den til sitt nye band. Blotzer hevdet at hvis de originale Ratt-medlemmene ikke lenger ønsker å turnere sammen, hadde han all rett til å "ta kontroll" over arven og holde liv i bandets navn og musikk.
For å forvirre saken ytterligere, slo den tidligere bassisten Juan Croucier veien som en soloakt i 2015, og fakturerte seg selv som "The Other Voice of Ratt", mens vokalist Stephen Pearcy hele tiden spilte solo-spillejobber på egenhånd. Så i en kort periode kunne det ha vært mulig å se tre forskjellige versjoner av Ratt spille spillejobber i samme område på samme natt!
Det kan bare være en!
Til tross for nesten konstante oppsettproblemer, turnerte Bobby Blotzers "Ratt" USA gjennom hele 2016. Bak kulissene planla imidlertid de tre andre grunnleggende Ratt-medlemmene - Pearcy, DeMartini og Croucier - sin retur. Trioen fremførte en overraskende, uanmeldt sett med Ratt-sanger på 2016 Monsters of Rock Cruise i oktober med gitaristen Carlos Cavazo og trommeslageren Jimmy DeGrasso som fylte ut oppstillingen. Radiopersonlighet Eddie Trunk twitret om settet sitt og kommenterte tørt, "De har ikke noe navn ennå, men jeg er sikker på (de er) åpne for forslag ..."
I slutten av november 2016 kunngjorde Pearcy, DeMartini og Croucier at de hadde vunnet rettighetene til Ratt-navnet i en domstol i California. Det ble funnet at Blotzer hadde krenket bandets offisielle varemerke da han forsøkte å gi coverbandet sitt som den virkelige "Ratt", og som et resultat er han blitt fjernet fra bandets bedriftspartnerskap. Blotzer har ikke lenger rett til å bruke Ratt-navnet og har ingen videre eierandel i bandet eller noen av dets virksomhetsinnsatser.
Den rekonstituerte Ratt - Pearcy, Croucier og DeMartini - kom tilbake til konsertscenen i 2017, og startet med et headlining-spor på den årlige M3 retro-rock-festivalen i Columbia, Maryland, i slutten av april. Warren DeMartini bukket ut i mars 2018 (noen kilder sier at han ble "sparken") og Carlos Cavazo fulgte kort tid etter
Fra begynnelsen av 2019 består Ratt's lineup av Pearcy og Croucier, med den nye trommeslageren Pete Holmes (eks Black-N-Blue) og nye gitarister Jordan Ziff og Chris Sanders. Bandet lover "ny musikk" en gang i år.
Herfra ... hvem vet? Ratts historie har alltid vært ustabil og uforutsigbar, så for nå skal vi bare feire hjemkomsten og nyte turen mens den varer.
Infestation Kjøp nåRatt Select Discography ...
RATT (EP) - Time Coast, 1983 / Atlantic, 1984
Out of the Cellar - Atlantic, 1984
Invasion Of Your Privacy - Atlantic, 1985
RATT: The Video (VHS) - Atlantic, 1985
Dancing Undercover - Atlantic, 1986
Reach For The Sky - Atlantic, 1988
Detonator - Atlantic, 1990
RATT N Roll 8191 - Atlantic, 1991
Collage - DeRock, 1997
RATT - Portrett, 1999
The Essentials - Atlantic, 2002
Tell the World: The Very Best of Ratt - Rhino, 2007
Infestation - Loud & Proud, 2010
