Meryl S. Kavanagh er en synthbølgeprodusent fra USA Hennes prosjekt Eyeshadow 2600 FM gjenspeiler hennes fascinasjon for cyberpunk-temaer og en lidenskap for fantasien, nostalgi og futurismen på 80-tallet. I et intervju på e-post fortalte hun meg om lidenskapen hennes for å lage musikk, hennes kreative prosess og hvor hun ser synthwave-scenen gå.
KM: Hvordan ble din lidenskap for å lage musikk først antent?
Meryl S. Kavanagh: Det var faktisk langt tilbake i 2015 og jeg hadde knapt til og med hørt om, eller visste hva synthwave og retrobe was. Den eneste referansen min for det den gangen hadde vært å høre noe åttitall-ish i filmen Drive, men så møtte jeg noen som ble en slags kortvarig venninne i denne tingen som heter Second Life, og hun hadde en streamingstasjon som hun ' d spille inne i denne virtuelle verdenen, og det hele var synthwave. Jeg husker mye Megadrive, Power Glove, d.notive og jeg ville bare sitte der og høre på tingene dag og dag inn til en dag det bare klikket. Jeg ville lage det, ikke bare høre på det. Dette kommer fra noen som var super i metal i tenårene og tjueårene, og ikke en gang stoppet jeg noen gang og gikk, "Jeg skulle ønske jeg kunne lage denne musikken, skjønt." Av en eller annen grunn hadde disse åttitallsinspirerte syndene en mye annen effekt, og jeg visste at akkurat der måtte jeg gjøre det, hvis noe av det gir mening.
KM: Hva er faktorene som trekker deg til å lage synthwave / synth-basert musikk?
MSK: Jeg tror at bortsett fra måtene jeg oppdaget det på, har jeg alltid vært veldig trukket inn av cyberpunk-temaer, og fantasien og nostalgi på åttitallet, noe som virkelig er vanskelig å komme frem i dag, og for meg er det bare noen av de kuleste tingene. Som åttitallet var en veldig spesiell tid for kreativitet tror jeg, og ikke bare med musikk, men i filmer og TV og hva folk trodde fremtiden ville bli. Og nå besøker vi alle det, og jeg synes det er fantastisk å være en del av det.
KM: Hvilke musikalkunstnere har bidratt til å inspirere og påvirke din tilnærming til musikk?
MSK: Jeg tror at de største innflytelsene mine, eller folk som bare fikk meg til å føle at jeg måtte finne ut av dette og komme inn i det, var Perturbator, Megadrive, d.notive, Dance with the Dead, Powerglove og Dynatron (selv om jeg føler at jeg Jeg har blitt påvirket av hele scenen, og jeg liker jevnlig å høre på så mange forskjellige kunstbølger / mikrobølgeovnartister). Dynatron påvirket meg spesielt, men på grunn av de store, filmatiske atmosfærene med romtema i mange spor der som Cosmo Black . Jeg kunne høre på det femti tusen ganger uten pause.
KM: Fortell mer om ditt siste album ReKall . Hva var ideene bak det, og hvordan arbeidet du med å lage det?
MSK: Jeg hadde prøvd å komme til et punkt der du virkelig kunne kalle det jeg gjør cyberpunk, i stedet for stints av mikrobølgeovn og eksperimentell elektro. Men så for dette albumet har jeg liksom avbildet disse temaene i Cyberpunk 2077, Escape from New York, Total Recall, og jeg gikk all-in og bare holdt det bildet i hodet mitt hele tiden. Det tok meg omtrent tre-fire måneder å sette sammen og være ferdig, men det som kom ut av alt dette er sannsynligvis, i det minste etter min egen mening (hvis det teller), mitt beste arbeid så langt.
KM: Hvordan nærmer du deg generelt opprettelsen av ny musikk?
MSK: For meg innebærer det vanligvis sene kvelder, tonn koffein og bare å åpne opp FL Studio og smelle ned en haug med noter på en pianorull til det kanskje høres ut som noe, så designer jeg en pute og en basslinje. Noen ganger blir det til noe som NightCity 2385, og noen ganger blir det en kvart ferdig prosjektfil på harddisken min som aldri går noe sted. Det skjer også på helt tilfeldige tider. Jeg kan være her og spille et spill, lese noe eller bare se på et show og plutselig vil et inspirasjonsspreng slå meg, og hvis jeg ikke åpner opp DAW-en min akkurat der og da mister jeg den. Det er i utgangspunktet slik det skjer hver eneste gang, og det er grunnen til at utgivelsene mine er sporadiske.
KM: Hva er dine fremtidsplaner for dine musikalske bestrebelser?
MSK: Etter hvert vil jeg utvide det jeg gjør enda mer, for akkurat nå vurderer jeg meg selv eller det jeg gjør for å være ganske liten, så som til slutt at jeg vil ha et fullverdig studio, du vet, som tastaturer eller fem bærbare datamaskiner og to PC-er som, det er en slags drøm for meg. Bare for å bli omringet av alt dette slik at jeg kan fortsette for alltid, tror jeg ikke jeg vil stoppe.
KM: Hvordan synes du det er med synthwave-scenen i det siste?
MSK: Jeg synes faktisk at synthwave-scenen sannsynligvis er en av de kjekkeste jeg har sett eller vært rundt. Jeg mener jeg ikke har hatt en sjanse til å være involvert i mange andre scener direkte på en musikkskapende måte, men å være den jeg er og hvordan jeg går gjennom livet, noen mennesker kan se på dette og lurer på om jeg kanskje opplever noe problemer, men det har jeg ikke, og gjør det ikke. Personene i synthwave-scenen er noen av de kuleste menneskene jeg har blitt kjent med, og jeg er heldig som er her. Det er ikke til å si at alt er perfekt, men du kan si det om ethvert aspekt ved musikk. Ser også at synthwave virkelig begynner å ta av, kan jeg bare se at det blir bedre herfra og fremover.
KM: Hva gjør du for å gjenopplive deg kreativt?
MSK: Noen ganger treffer jeg en vegg, og ingenting jeg gjør føles som om det er det jeg vil og det kan bli virkelig frustrerende, men det er tider som de jeg må ta et skritt tilbake og bare fokusere på noe annet. Kanskje et spill, kanskje en film, og bare puste en dag, et par dager, en uke på det meste. Hvis jeg trenger å gi nytt liv, er det best å gå bort og komme tilbake med friske øyne og friske ører og bare prøve igjen. Slik som hvordan, hvis du sliter med en sjef i et videospill, gjør du det alltid bedre hvis du bare legger deg og legger deg senere (hvordan jeg har slått hver sjef i Dark Souls-serien).
