Grahm Nesbitt er en Seattle-basert komponist av videospill-lydspor og musikk inspirert av de klassiske lydene fra 8 og 16-bit konsoller. Jeg snakket med ham om hvordan han ble lidenskapelig opptatt av videospillmusikk, hans kreative prosess og noen av spillene han jobbet på.
Karl Magi: Hvordan ble du først interessert i å lage musikk?
Grahm Nesbitt: Jeg begynte å lage musikk da jeg fikk gitar. Jeg var 10 eller 11 år og ville virkelig være i et punkband. Jeg gjorde den slags med vennene mine en stund og startet et par coverband. Mitt grunnleggende fundament for musikk kom fra å lære klassiske rockesanger. Jeg eksperimenterte med forskjellige instrumenter da jeg gikk gjennom videregående. Jeg plukket opp piano og trommer. Jeg fikk i utgangspunktet hendene på hva jeg kunne og ville lage min egen musikk på datamaskinen min.
KM: Hvordan kom du først inn i videospillmusikk?
GN: Jeg vil si at videospillmusikk alltid har eksistert i livet mitt. Jeg vokste opp med en bror som er ti år eldre enn meg, og han hadde alle konsollene og et stort spillbibliotek. Jeg ville bare sitte og se på ham spille, så mye av musikken fra disse spillene (mye JRPG-er) satt virkelig fast hos meg. Det har alltid vært noe jeg tenkte på mye. Jeg har alltid tenkt mye på lydspor, men jeg tenkte ikke så mye på menneskene bak dem med det første. Selve musikken stakk definitivt med meg. Min første iPod hadde musikk fra band som Weezer på den, men den hadde også Donkey Kong Country. Det var en rip som vennen min ga meg, og jeg hørte alltid på den.
KM: Fortell meg om hvordan du begynte å lage musikk på heltid.
GN: Mens jeg lærte gitar og piano, prøvde jeg å plukke ut og spille bestemte sanger fra spill som bosskamptemaet fra Final Fantasy VII eller Aquatic Ambiance fra Donkey Kong Country. Jeg har alltid sett på musikken fra disse spillene som noe jeg kunne sette pris på, men ikke nødvendigvis noe som jeg hadde midler til å gjøre. Da jeg var på college for fem år siden, hørte jeg om utvikling av indie-spill og at folk lagde spill på hjemmemaskinene sine, så jeg ble virkelig interessert i å lage chiptune-musikk på samme tid. De to tingene krysset veldig bra. Jeg skulle på skolen med noen mennesker som skulle lage et spill i RPGMaker, og jeg lagde et par spor til dem. Derfra begynte jeg å lære om hvordan jeg skulle komme til indie-spill.
KM: Snakk om noen av artistene du har funnet inspirerende, og hvorfor?
GN: Da jeg begynte å lage spillmusikk, var jeg virkelig inne på Disasterpeace konseptalbum. Hans arbeid la meg på ideen om å lage mine egne chiptune-ting på en konseptuell måte. Mange av JRPG-komponistene var også enorme for meg som Nobuo Uematsu og Yoko Shimomura. De stakk alltid med meg. Jeg er også veldig glad i Joe Hisaishis musikk for Studio Ghibli-filmene. Det var sentralt for meg.
Egentlig er jeg inne på mye filmpoeng fordi jeg ønsket å være filmkomponist før jeg begynte på spill. På det tidspunktet trodde jeg filmsammensetning var mer en konkret ting for folk å gjøre. Jeg hadde hele planen om å gå til Berklee og studere filmsammensetning, men det var før jeg fant ut om indie-spillutvikling. John Williams var tydeligvis en enorm innflytelse for meg. Johnny Greenwoods arbeid innen filmtelling så vel som Radiohead var en stor innflytelse for meg, spesielt som gitarist. Alle disse tingene stod veldig bra opp.
Da jeg begynte å lage mine egne konseptgreier, hørte jeg på mye av Shannon Masons chiptune-ting som åpnet meg for muligheten for å lage flere retro soundng-ting i mer av en 16-biters stil.
KM: Gå gjennom prosessen du bruker når du kommer på ny musikk.
GN: Det er alltid annerledes. Jeg prøver først og fremst å nærme meg ting fra et estetisk ståsted. Det hjelper også mye hvis jeg bruker tid på å tenke på hvilke spesifikke verktøy jeg skal bruke når jeg skriver noe. Jeg starter derfra og velger hvilke syndder og instrumenter jeg skal bruke. Etter det har jeg en tendens til å tenke på harmoni siden jeg er gitarist. Jeg begynner faktisk ikke med melodier fra start. Jeg tror melodien utvikler seg fra det sinnet jeg prøver å fremkalle med akkorder osv.; Jeg legger ned en akkordprogresjon og resten av elementene utvikler seg ut av det.
KM: Hva er noen av prosjektene du har arbeidet med i det siste, som du er spesielt stolt av?
GN: Akkurat nå er jeg planlagt til å jobbe med et spill som heter Garden Story. Det er veldig søtt og rent ute på toppen av RPG. Det er liksom Harvest Moon møter Zelda. Det er som et bygnings- / styringsspill med action-RPG-elementer. Det fikk mye oppmerksomhet på Twitter. Det gjøres av en spill-dev som går etter Picogram. De la ut mye av kunstverket for spillet som fikk mye oppmerksomhet. De fant meg fordi de hørte et konseptalbum som jeg gjorde sist, som er i en stil som kompletterer det kunstverket. Jeg holder på med musikk i spill av SNES-spill for dem. Det er det viktigste jeg gleder meg til akkurat nå.
Jeg er også ferdig med dette vignettspillet med min venn Tony Blando. Det er et veldig abstrakt, morsomt, rart spill. Vi har begge en surrealistisk sans for humor, så vi ønsket å kommunisere det i spillform. Det hadde vi aldri gjort før, vi hadde alltid gjort animasjon og skrevet musikk sammen, men dette vil være vår første innsats for å lage et spill sammen. Den kommer ut i løpet av måneden.
Jeg jobber med noen omslagsvideoer. Jeg ble åpnet for den verdenen for ikke så lenge siden. Jeg har en venn som heter Braxton Burks som gjør Pokémon Reorchestrated. Å være venn med ham og snakke med ham om hvordan jeg lanserer en verden med å gjøre videospillmusikkopplegg, fikk meg til å interessere meg for alt det. Jeg gjorde et Pokémon-jazzdeksel av Goldenrod City i fjor som fikk meg litt oppmerksomhet. Det er en ordning i stil med Bill Evans. Jeg skjenker mye energi i et cover-album med piano-trio-videospill akkurat nå
KM: Hvor tror du videospillmusikk passer inn i samtidsmusikkens verden?
GN: I dag har mye av det du vil kalle spillmusikk, gått ut over å bli brukt til spill. Jeg tror det er mange artister der ute som inkluderer chiptune-ideer og videospill-komponering i elektronisk musikk. Jeg tror mye av det er mer retrostil, og det kommer syklisk tilbake.
Det som virkelig er kult for meg med spillmusikk og det som appellerer mye er at vi har et ekstra element til musikk som vi ikke hadde før. Vi har nå mange verktøy som gjør det til et alternativ for spilleren å virkelig være involvert i opplevelsen av musikk. Det er på grunn av at jeg synes spillmusikk nesten er en helt annen enhet enn andre sjangre av musikk. Du kan ikke virkelig gjøre det med noen annen type musikk. Du kan spille det samme spillet med interaktiv musikk 30 forskjellige tider, og du vil ikke få den samme opplevelsen.
KM: Hvor ser du deg selv ta musikken din i fremtiden?
GN: Det meste av det jeg har gjort er chiptune-musikk i retrostil, og jeg har tenkt at jeg helt nede vil lage et lydspor som bare er organiske rockinstrumenter. Jeg synes det ville være morsomt å gjøre et skikkelig lunefullt alternativt lydspor. Jeg får ikke utnyttet den stilen musikk i spill. Jeg er i et band med min medkomponist Andrew Nyte, og jeg kan delegere alle de tingene der, men jeg vil gjerne ta med mer av det i komposisjonen for spill.
KM: Hva gjør du for å lade kreative batterier?
GN: Jeg tror at det er viktig å holde interessene mine ganske forskjellige. På toppen av å skrive spillmusikk, gjør jeg også mye visuell kunst. Jeg føler at å bytte hjernen til en annen tilstand virkelig hjelper meg å komme tilbake til å skrive musikk med et annet perspektiv. Jeg holder på med mange kunstverk nå. Jeg har holdt på med mange albumomslag. Jeg føler at når jeg først er i sporet av å gjøre det, så blir jeg alltid mer ivrig etter å lage musikk. Å gjøre det hjelper meg absolutt mye.
