Occams Laser (Tom Stuart) er en kunstbølge / darksynth-artist med base i Storbritannia. Han er spesielt interessert i å utforske den mørkere siden av retro-synth-musikk. I et intervju på e-post fortalte han meg om hvordan han først ble dratt mot synthwave, hans kreative prosess og hvor han ser synthwave-scenen gå i fremtiden.
Karl Magi: Hva ledet først lidenskapen din for å lage musikk?
Tom Stuart: Jeg kan ikke huske en tid da musikk ikke var viktig i livet mitt. Fra hvordan jeg pleide å slå bang til Nirvana da jeg var to år gammel (i følge mamma), til å jamme med søskenbarna mine som tenåring i garasjen deres til uansett indie-rock sanger vi kunne finne ut på gitaren og sannsynligvis irritere naboene i prosessen.
Et avgjørende øyeblikk som forandret alt og gjorde meg fra å være musikkonsument til en musikkprodusent var da jeg først oppdaget programvare for musikkskriving i form av FL Studio. Jeg ble introdusert for FL Studio av en flatkamerat i mitt første år på universitetet i 2007, og jeg ble overrasket over hvor mange ting du kunne gjøre uten behovet for et ekte band eller til og med virkelige instrumenter. Fra det tidspunktet og utover følte og hørtes all musikk annerledes ut, da jeg nå dekonstruerte hver sang når jeg hørte den for å finne ut hvilken snare jeg kunne høre eller hva slags synth en artist kunne bruke, da jeg nå hadde midler til å gå og gjenskape og lære av alle bandene og artistene jeg idoliserte.
KM: Hva er de forskjellige elementene som tiltrekker deg å lage synthwave-musikk?
TS: Synthwave for meg var en sjanger som jeg uunngåelig ble trukket mot av mange grunner. Jeg ble født helt på slutten av 80-tallet, men jeg har alltid hatt en sterk forbindelse med mye musikk, TV og filmer fra den tiden, så jeg fant ut at det var en ny (ish) musikksjanger som konsentrerte seg om re- skape sjelen til 80-tallets elektronisk musikk; Jeg følte meg tvunget til å hoppe hodet først inn i kaninhullet og finne ut mer!
Selv om synthwave i seg selv nå er blitt et bredere spekter av under-sjangere, er det et nøkkel sett med ingredienser som på mange måter begrenser hvilke instrumenter osv. Du kan bruke i en sang (med dette mener jeg ting som 80-tallet elektronisk trommesett og synther som Yamaha DX7 som var ikoniske på 80-tallet. Denne begrensningen av "tillatte" instrumenter og elementer betyr at du bruker mindre tid på å velge hva synth eller bass spark du skal bruke, og i stedet kan fokusere på sangskriving og implementering.
Det beste med synthwave er kanskje at den lar oss se på en romantisert versjon av 1980-tallet gjennom lyd, jeg vet at det for meg er et flott aspekt av det.
KM: Hvilke artister har spilt en rolle i å påvirke din tilnærming til å lage musikk, og hvorfor?
TS: Den største innflytelsen min er Justice. Da jeg hørte det første sporet Genesis fra debutalbumet deres Cross ble jeg blåst bort. Jeg hadde aldri hørt noe lignende før! Denne sprø, cocky, franske duoen kan ha referert til flere 70-talls elementer i musikken sin, men implementeringen var den samme: ta eldre instrumenter og teknikker og kombiner den med moderne utstyr og produksjon for å skape en ny rase av musikk.
Discovering Justice kom også rundt på samme tid som min reise til lyddesign, på grunn av dette var de en av de første artistene jeg aktivt prøvde (og ikke klarte) å gjengi lydene til.
KM: Generelt, hvordan nærmer du deg opprettelsen av ny musikk?
TS: Prosessen min er litt merkelig, jeg har en tendens til å lage veldig korte minutt lange sanger og deretter forlate dem og gå videre til neste sang. Over en kveld vil jeg ofte lage fire eller fem korte minispor, så når jeg har en klar ide om hva mitt neste album / EP kan være, vil jeg gå tilbake til disse minisporene og velge hvilket som helst som kan ha riktig type lyd. Det neste trinnet er å kaste ut sporene som vanligvis ikke tar lang tid siden kjernen i sporene allerede eksisterer.
Jeg begynte denne tilnærmingen etter en periode hvor jeg skulle sitte i mange timer på en sang og egentlig ikke gjøre noen fremgang. Du mister fokus og energi når du må lytte til den samme sangen om og om igjen i timevis, så jeg bestemte meg aktivt for å knipse meg ut av denne typen øving. Siden har jeg ikke sett meg tilbake, det betyr også at jeg har noe nær 250 korte demosanger som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Det er ikke det verste problemet å ha.
KM: Fortell mer om Occult 88- albumet ditt og hvordan det ble til?
TS: Jeg startet min Occult- serie tilbake i 2016 med Occult '86 . Den opprinnelige ideen min var å ha et album hvert år nær Halloween med temaet en okkult kult som prøvde å overta verden gjennom bruk og misbruk av teknologi. Siden den gang slapp jeg Occult '87 i 2017 og Occult '88 tilbake på slutten av fjoråret.
Okkult 88 er kanskje den mørkeste og mest aggressive i serien så langt, med en kraftig gjennomføring av knurrende synths og forvrengning på alt! I hodet prøver jeg alltid å tenke: "Hvordan ville helvete høres ut hvis det var et instrument?"
For meg er den mørkere siden av musikken alltid litt fascinerende, og den fører til mer eksperimentering med lyd, spesielt mer langs 80-talls B-film-skrekkstil. Alle okkult- seriene mine så langt har vært det som kan kalles 'darksynth', som jeg som sjangernavn synes det passer ganske bra. Nesten all musikken min sitter på gjerdet av å være darksynth og synthwave, ofte dyppe tilbake mer mot den ene eller den andre måten, men Occult- serien vil alltid være absolutt kvalt i mørket. Det kan være en plan å ha en endelig avbetaling for 2019 for pent å binde opp serien, men shhh det er en hemmelighet.
KM: Hvor vil du ta musikken din i fremtiden?
TS: Gjennom årene har jeg laget 22 album og EP-er, og gjennom disse utgivelsene har jeg dyppet med forskjellige stiler, temaer og ideer. Det som kommer videre er fremdeles oppe i luften for meg, men det som er sikkert er at jeg vil spille mer live-show, forhåpentligvis selv turnere i USA på et tidspunkt, og mest av alt er det bare å lage en masse mer musikk og nå nye øyne og ører med den musikken.
KM: Hvordan synes du det er med synthwave-scenen i det siste?
TS: Scenen er større og bedre enn noen gang! Det er flere og flere artister som lager helt nydelige musikkstykker, dette kan være erfarne veteraner eller relativt nykommere på scenen, alle ser ut til å være veldig produktive.
En annen relativ eksplosjon i scenen er tilgjengeligheten og kvaliteten på vinyl, kassetter og til og med mini-plater som produseres av artister og merker.
Noen vil kanskje si at synthwave blir 'for mainstream' eller repeterende, men for meg kunne jeg ikke bry meg mindre så lenge hva som blir produsert kommer til et høyere nivå av finesse og at det lyser opp enhver lytterens dag.
KM: Hva gjør du for å lade kreative batterier?
TS: Til tross for at jeg er musikkprodusent på heltid, er jeg også hjemme på pappa på heltid! Å passe på min 18 måneder gamle sørger for at batteriene nesten alltid blir tappet, men for meg er musikk heldigvis slik jeg lader opp. Jeg føler meg ganske heldig som har en lidenskap som ved et uhell ble til et yrke.
