Et intervju med Synthwave Artist Baldocaster

Baldocaster (David Hill) er en USA-basert synthwave-artist som smiler en blanding av inspirasjoner fra forskjellige artister og musikkstiler til en frisk lyd som kombinerer den bombastiske stemningen til synthwave med sin egen unike følelse av melodi og harmoni. I et e-postintervju spurte jeg ham om hvordan han kom i gang, hvor han finner inspirasjon og sin kreative prosess.

Karl Magi: Hva vakte først din interesse for musikk?

David Hill: Da jeg var liten, ville onkelen komme over, spille gitaren og banjoen hans og la meg tankeløst gjøre en harmonikk (til glede for alle rundt meg, det er jeg sikker på.) Til slutt kjøpte han meg en billig gitar å rote med, og det hele snøballet derfra.

KM: Hvordan ble du trukket mot å lage retro / synthwave-musikk?

DH: Som mange mennesker hørte jeg det strålende lydsporet til filmen Drive, og senere Hotline Miami, og ble umiddelbart forelsket i den uhemmete lyden. Litt senere fant jeg noen av favorittartistene mine som fikk meg til å ønske å begynne å produsere det selv.

KM: Hvem er noen av artistene du synes er inspirerende og hvorfor?

DH: For Moonrise ville jeg definitivt si Daft Punk, Justice, Tangerine Dream, Jean-Michel Jarre og The Human League. Spesielt French-Touch-gutta har alltid vært dypt forankret i mitt musikalske DNA, men jeg prøver å trekke fra mange andre ikke-elektroniske sjangre som folk, progressiv rock og disco. Det var ikke før jeg oppdaget synthbølgekunstneren Waveshaper at jeg skjønte hvor godt mye av dette utsiden kunne smeltes sammen med den bombastiske syntetiske bølgefylten på en måte som virkelig begeistret meg. Det var det som presset meg over kanten for å begynne å lage det selv.

KM: Hva er den tilnærmingen du tar når det gjelder å lage ny musikk?

DH: Det starter vanligvis med en lyd som inspirerer meg til å komme med en del, og så fortsetter jeg bare å bygge opp rundt den ideen. Visse lyder på instrumenter tvinger deg bare til å tenke eller spille på helt forskjellige måter. En ekte inspirasjonsmaskin for meg er min gamle Roland Juno-60 synth. Det er den første synthesizeren jeg fikk, og jeg vil beholde den for alltid. Den tingen høres bra uansett hvordan du angir parametrene, og den kan gjøre så mye.

KM: Fortell mer om Moonrise . Hva var din tilnærming til å lage albumet?

DH: Jeg opprinnelig laget noen få singler før dette albumet mens jeg prøvde å finne ut en sterk stilistisk retning for meg selv. Når jeg slet inn den, låste jeg meg i tre måneder for å skrive dette albumet. Jeg lyttet til mye inspirerende ting for å trekke meg i forskjellige retninger mens jeg gjorde det fra Pilotpriest og Majeur til Oliver. Det er til og med et avsnitt i en av sangene inspirert av Tool.

KM: Hvor vil du ta musikken din i fremtiden?

DH: Jeg vil presse meg videre inn i en interessant blanding av sjangre og følelser. Jeg vil definitivt ikke bli bundet av noe. Det viktigste for meg er alltid sterke melodier, så jeg vil ikke slutte å prøve dem! Jeg kan se meg selv bli litt mindre romslig og mer progressiv.

KM: Hvordan frisker du deg opp kreativt?

DH: Å lytte til musikk langt borte fra det jeg lager er alltid et must for meg. Det hjelper meg å fokusere på viktigheten av melodi i all musikk, det og ta sunne pauser. Prosessen min kan være litt anstrengende. Jeg kan egentlig ikke ha flere sanger på en gang, eller det gjør meg gal! Jeg må starte en idé, bli besatt av den i noen dager og så tenke på den uten å stoppe til den er ferdig.