Dream Shore er en synthwave-produsent med base i Miami. Han søker å lage filmatiske bilder som fremkaller scener av en by som er et sted med "drømmer og fritid" omgitt av et "glamorøst subtropisk paradis" om dagen og et sted "mysterium og eventyr" om natten. I et e-post intervju fortalte han meg om sine kreative røtter, sine siste musikalske produksjoner og delte synspunkter på den nåværende synthwave-scenen.
Karl Magi: Hvorfor begynte du å lage musikk til å begynne med?
Dream Shore: Musikk var alltid en del av livet mitt. Flere familiemedlemmer var også musikere i barndommen som inspirerte til å gjøre det samme. Jeg begynte å spille bassgitar i en alder av 11. År etter år begynte jeg å lære meg nye instrumenter som så fører meg til verden av innspilling av musikk med DAWs som FL Studio og Ableton Live.
KM: Snakk om de musikalske og tematiske elementene som tiltrakk deg å lage synthwave-musikk.
DS: De frodige putene, sterke basslinjer og trommer med en fin reverb-effekt festet til snaren. Hvert spor jeg lager prøver jeg å ha en annen retning for det enten det er lyden eller strukturen til sangen.
KM: Hvilke musikkskapere har inspirert deg?
DS: Komponister som John Carpenter, Paul Hertzog og Jan Hammer er store innflytelser på hva jeg har gjort på de tidligere platene mine akkurat i dag. Det er så mange andre artister der ute at jeg liker å høre på som også har hjulpet meg med å øke kunnskapen min om musikkproduksjon. Listen over mennesker er for lang til å navngi dem alle her.
KM: Jeg er nysgjerrig på å vite hvor ideene bak Ocean Overdrive og Runaway kom fra og hvordan du gikk for å lage sporene?
DS : Ocean Overdrive er en sang som jeg ønsket å lage som var fartsfylt og spennende for lytteren. Miami Vice biljakt scener og videospill som Outrun var en stor del av lagingen av denne sangen. Som bilentusiast ville jeg ha en sang som jeg kunne høre på mens jeg kjørte på motorveien. Runaway ble opprinnelig opprettet i 2016, men ble bare utgitt nylig sammen med remikser. Jeg hadde diskutert når det var rett tid å løslate det på grunn av mange forskjellige og personlige grunner. I løpet av det året (2016) gikk jeg gjennom litt av en grov lapp og bestemte meg for å skrive en sang som kunne minne meg om hva jeg liker og ønsker når jeg går videre med det jeg gjør med livet mitt. Hovedbudskapet bak Runaway er å fortelle alle at uansett hva livet bringer deg, må du fortsette å presse mot de tingene du ønsker for deg selv og for menneskene du omgir deg med.
KM: Hvor ser du din musikalske karriere gå fremover?
DS: Etter debuten, kom jeg tilbake på scenen for fremtidige hendelser og fortsetter å gjøre scoringer for film.
KM: Den globale synthwave-scenen ser ut til å være i en veksttilstand. Hvordan føler du at scenen går? Hva er fordeler og ulemper?
DS: Videospill, filmer og TV-serier har kommet til liv på grunn av veksten av interesse for synthbølgesamfunnet. I løpet av de siste ti årene har synthwave-musikkscenen vokst enormt, og jeg tror den vil fortsette å vokse etter hvert som tiden går.
På proffsiden er det en ny sjanger for lyttere som liker elektronisk musikk og kan legges til hverdagen. Den største ulempen er at på grunn av bekvemmeligheten med det som kreves for å lage musikk i dag, ønsker nesten alle å lage musikk relatert til sjangeren. Etter hvert vil håpefulle musikkprodusenter komme og gå. Bare noen få vil fremdeles presse på, og noen vil komme videre til å lage andre typer musikk.
KM: Hva gjør du for å lade deg opp kreativt?
DS: Jeg drar og gleder meg over havet, siden jeg bor i Miami, det er et sted hvor jeg finner ro. Det er som terapi for sjelen.
KM: Fortell mer om hvordan du lager ny musikk generelt.
DS: Akkurat nå bruker jeg Ableton Live 10 til alle mine musikkproduksjonsformål, så vel som for liveopptredener. Måten jeg begynner å lage musikk på er ved å tenke på et tema for hvert spor. Melodier er en stor del av prosessen som deretter fører til dannelse av en akkordprogresjon. Gang på gang skal jeg høre på musikk fra 80- og 90-tallet for å gi meg en måte å få frem et nostalgisk element bak hvert spor som jeg lager. Selvfølgelig er det tider hvor jeg endrer ting når jeg allerede har tekster i tankene og begynner å skrive et spor på den måten. Avslutningsvis varierer det.
