The Affirmation er et synthwave-band fra Buenos Aires, Argentina som består av Pablo Cordes og Melisa Beato. Bekreftelsen skaper "blendende lyder fra en svunnen tid med synthwave og neon" med musikken deres. Jeg snakket med bandets leder Pablo Cordes om hvordan bandet ble til, hvordan de lager ny musikk og hvor de finner inspirasjon.
Karl Magi: Hvordan ble bekreftelsen først til?
Pablo Cordes: Jeg begynte å komponere synthwave etter å ha hørt på NewRetroWave artister som Gunship og The Midnight. Jeg elsker synthlydene fra 80-tallet fordi jeg vokste opp og hørte på mye pop. Artister som The Pet Shop Boys, A-Ha, Tears for Fears og mange andre definerte barndommen min. Faktisk, inntil The Affirmation ble til, var jeg ikke klar til å lage denne typen musikk. Jeg kommer fra rockescenen, så dette er helt nytt for meg og det krevde mye arbeid for å få det til å høres bra ut.
KM: Hva er det med mikrobølgeovn / synthwave-musikk som har en så sterk appell til deg?
PC: Jeg tror det er den nostalgiske, retro-lyden. Det tar meg bare tilbake til mine første år med å høre på gamle pop-melodier. Jeg husker at broren min og jeg pleide å se på en bestemt musikkanal hele tiden og ventet på at 80-tallets videoer skulle vises. Slik ble jeg introdusert for synthpop og rockebandene fra 80-tallet. Tears for Fears nettopp berget vår verden. Det er ikke bare syndene, det er miksingen og måten sangene ble produsert på i disse dager. Det er en så perfekt lyd med så mange effekter og så mye melodi. Når noen lager en melodi som er så bra at du kan huske den og synge den hele dagen, er det det jeg elsker med musikk.
KM: Hvem er de største artistene som har vært inspirerende for deg som musikere, og hvorfor er de så inspirerende?
PC: Jeg tror dette er mitt favorittspørsmål. Jeg kunne bruke livet mitt på å snakke om artistene som påvirket meg, men jeg vil prøve å nevne det viktigste.
Aller først elsker jeg å synge med Melisa! Som musikere er vårt favoritt hele tiden The Beatles. Etter de mestrene, nevnte jeg Genesis (alle epoker), Pink Floyd og Queen. Dette er den virkelige påvirkningen hele mitt liv som musiker. Når det gjelder synthwave nevnte jeg før at Pet Shop Boys alltid hadde vært et band som var inspirerende for meg. Jeg elsker sangene som de skrev fordi de er så fengende og godt produserte. Phil Collins er kanskje den artisten som jeg kan høre på og fremdeles blir overrasket over musikken som om jeg hørte på den for første gang.
Jeg etterlater mange flotte artister som David Bowie (elsker ham), Camel (like mye som jeg elsker Genesis), King Crimson (et hardt band å høre på, men så eklektisk og inspirerende den gangen), The Alan Parsons Prosjekt (selvfølgelig), Supertramp (jeg pleide å høre på dem mye da jeg var tenåring) og jeg kunne fortsette i timesvis ...
KM: Hvordan kan du lage ny musikk med The Affirmation?
PC: Faktisk lager vi nye melodier akkurat nå for vårt første lange spillalbum. Det er vi veldig spente på. Melisa spiller inn vokal og hjelper meg med den kunstneriske produksjonen. Hun er den største kameraten å ha i innspillingsprosessen fordi hun har gode ører og gode ideer.
KM: Hva er noen av de nåværende prosjektene du jobber med?
PC: Jeg spiller fortsatt gitar og skriver sanger i det progressive rockebandet Fobos, vi er i ferd med å gi ut nye sanger snart; og jeg produserer lydsporet til det kommende skrekkeventyrspillet Asylum laget av min talentfulle bror Agustin Cordes.
KM: Hva har fremtiden for The Affirmation?
PC: Vi vet ikke, men jeg kan fortelle deg dette: Vi håper å gi ut den nye LP-en på vinyl, det ville være en drøm. I mellomtiden fortsetter vi å spille live og dele show med de andre bandene i Buenos Aires synthwave-scene.
KM: Hva gjør du for å lade kreative batterier?
PC: Jeg synes det er veldig vanskelig å lage noe helt nytt. Jeg prøver å holde fokus på å skrive gode sanger, det handler om nok for meg. De kreative batteriene lades hver dag når jeg sitter og hører på musikk, alle slags musikk, ikke bare synthwave. Bekreftelsen vil ikke alltid være det samme prosjektet, fordi målet mitt er å gjøre hvert album friskt og annerledes enn det før. Så bare tiden vil vise ...
