Kevin Roy er en singer-songwriter i Winnipeg som kombinerer god gammeldags twang med historier som utforsker vanlige menneskers liv. Hans siste album Heartworn Highways fortsetter på den måten og bringer inn en talentfull rollebesetning av Winnipeg-musikere for å gi musikken mer dybde. Jeg snakket med Kevin om hvordan han først ble forelsket i musikk, hans kreative prosess og hvordan han lader batteriene sine for å fortsette å lage ny musikk.
Intervju med Kevin Roy
Karl Magi: Hvordan begynte du først å lage musikk?
Kevin Roy: Jeg har alltid laget musikk. Jeg ble påvirket av mine bestefedre. Jeg spilte mye gitar og munnspill med dem fordi det var det de spilte. Jeg tror at musikk hopper over en generasjon i familien min. Moren min sier at hun ikke har et musikalsk bein i kroppen. Jeg begynte å skrive musikk da jeg var i videregående skole og begynte å opptre gjennom universitetet med forskjellige band. Jeg gikk gjennom utdanningsprogrammet og ble lærer, men jeg har alltid ønsket å ta neste steg med musikk. Jeg bestemte meg for å ta permisjon fra undervisningen og prøve å være musiker. Jeg ville se hva det handlet om i et par år, og jeg har aldri sett meg tilbake.
KM: Snakk om tilnærmingen din til musikk og temaene eller ideene du liker å utforske i sangene dine.
KR: Melodiene som jeg gjorde for den første plata handlet om fortiden min, røttene mine og erfaringene jeg har hatt i livet mitt. Etter den første bunken med låter, dro jeg ut på veien og sangene etter det ble født ut fra stedene jeg har vært, menneskene jeg har møtt og historiene jeg har hørt. Det er veldig sosial musikk. Jeg er virkelig inne på historiefortelling, så jeg elsker å høre hva folk har å si, jeg elsker å møte nye mennesker og lære om hvor de alle kommer fra og kampene de alle har.
KM: Hvilken rute tar du fra den første ideen for en sang til et fullverdig musikkstykke?
KR: Det er ikke nødvendigvis en måte jeg alltid gjør det på. Mange ganger skriver jeg alt på en gang, så ordene og melodien kommer ut samtidig. Jeg skriver kanskje en krok eller et kor og deretter setter meg ned og tar av det. Nylig har jeg holdt på med mer tematisk skriving og planlagt det hele. Når jeg forlot undervisningskarrieren min og begynte å gjøre musikksaken på heltid, skjønte jeg at jeg skulle begynne å sette av sangtid på dagen. Jeg pleide bare å skrive når jeg ble inspirert, men nå satt jeg av tid til å jobbe med musikk.
KM: Fortell meg om fødselen og utviklingen av det siste albumet ditt Heartworn Highways ?
KR: Heartworn Highways skulle opprinnelig være en oppfølgende EP til min første seks sang EP Taller Than The Trees, men etter å ha sett på albumet var det noen flere sanger jeg ønsket å legge til den som passet veldig bra sammen med temaer jeg skrev om. Jeg gikk tilbake til studio noen måneder senere og la resten av dem ned. Vi er velsignet med mange virkelig dyktige musikere i Winnipeg, så da jeg laget albumet prøvde jeg å inkludere noen av mine talentfulle musikervenner som er i byen. Mange Heartworn Highways ble gjort live fra gulvet, så alle lekte sammen i ett rom. Vi prøvde å utnytte den levende følelsen og få den typen energi du har i et live show.
KM: Hva er betydningen for deg av banen med tittelen Mighty River på Heartworn Highways ?
KR: Sangen handler om vanskeligheter med å vokse opp i flomutsatte regioner. Ironisk nok ble det inspirert av å se ødeleggelsen av områder utenfor den østlige skråningen i Alberta (Calgary, High River osv.;) Jeg la ut musikkvideoen i fjor vår ved hjelp av hjemmevideoer fra flommen Manitoba fra 1950 som ble levert av Manitoba-arkivet. I Winnipeg er det ikke et spørsmål om vi skal oversvømme, men hvor ille vil det være?
Siden jeg er på veien mesteparten av våren, klarer jeg ikke å hjelpe til med å kaste sandsekker. Siden i fjor vår har jeg brukt denne sangen som en innsamling. Jeg donerer nå 100% av inntekten fra sangen (eller to dollar fra hvert Heartworn Highways- album) til Canadian Red Cross Disaster Relief Fund for å støtte dem som er berørt av stigende farvann. Responsen over hele landet har vært fantastisk, og jeg fortsetter å skaffe penger gjennom vårens turné.
KM: Snakk om utfordringene du står som en uavhengig musiker i dagens musikkindustri.
KR: Det er en utfordring fordi det ikke er mye penger der ute. Du må virkelig jobbe hardt for å få det til i bransjen. Det som kommer ned er at du i det vesentlige må slipe den ut. Du må turnere, du må spille show, du må komme deg hit og være gründer også. Det romantiserte bildet av å være talentfull, bli oppsøkt og få den platekontrakten representerer 0, 001 prosent av mennesker i disse dager. Så mye av det er DIY nå. Du må komme deg dit, du må være hardtarbeidende og du må ha et godt hode på skuldrene. Selvfølgelig må du ha gode sanger også.
KM: Hvordan knytter de andre aktivitetene du er lidenskapelig opptatt av til å lage musikk?
KR: Jeg er en ivrig fisker og er stor på fotografering, men det er bare det siste året eller så at jeg har tenkt på å merke og markedsføre hele denne saken og inkludere disse tingene som en del av det jeg gjør . Musikk er kjøretøyet som får meg til virkelig vakre steder, og jeg tar bilder for å dele disse stedene med venner, familie og mennesker overalt.
Du kjører åtte timer om dagen for å komme til show, du spiller et show, går til sengs og reiser deg for å gjøre det på nytt. Hvis jeg kan ta en dag å fiske, er det en terapeutisk måte å koble meg til igjen.
KM: Hva er ditt syn på folkemusikk / rootsmusikscenen i Canada?
KR: Det er en stor scene, men den er fremdeles tett sammensveiset. Vi var for eksempel i Thunder Bay i går kveld, og jeg snakket med noen av gutta i Greenbank som vi lekte med der. Det viser seg at vi allerede hadde koblet oss opp, og jeg hadde bare glemt det. Ingen av oss husket at vi hadde sendt en melding til hverandre før. Jeg liker å si at slike ting gjør at hagen din bare blir litt større.
Da jeg startet, visste jeg at det var mange gode musikere i Winnipeg, men når du først har turnert, har du også vennene dine i Calgary eller vennene dine i Edmonton. Det er også mye crossover med forskjellige sjangre også. Jeg har venner som lager punkrock eller metal, men de kommer frem til folkemusikkshowene. God musikk er god musikk, og menneskene som gjør dette er alt sammen. Vi hjelper alle sammen og støtter hverandre når vi kan.
KM: Hvor vil du ta musikkarrieren din i umiddelbar fremtid?
KR: Turen jeg går på med Greenbank, pakker seg om et par uker, og jeg skal være hjemme. Jeg har noen festivaler og en annen kort turné i år, men jeg prøver å fokusere på å få noen sanger sammen til neste plate. Jeg har fått noen få sanger som jeg skal hjem, og bare finne ut hvem jeg skal sette sammen for å jobbe med det nye albumet og hvilken lyd jeg vil ha den. Det er noen protestlåter som jeg jobber med fordi vi lever i en politisk ladet tid og jeg vil skrive noen sanger for folket. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det hele skal komme sammen, men jeg er veldig spent på å begynne å jobbe med det.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
KR: Når jeg kommer hjem fra denne turen, blir det vårpause. Partneren min er lærer, så vi har den uka. Vi drar ut til hyttelandet. Det er vårt rømningssted. Jeg bruker den for å unnslippe turneringens slipe. Det er vakkert og det er mye fiske for meg å gjøre og vakre steder å ta bilder av.
