Mustin er en amerikansk musikkprodusent som, selv om han brenner for mange musikksjangere, har en spesiell plass i sitt hjerte for videospillmusikk.
Sammen med produksjonsarbeidet er han også et av grunnleggerne i videospill-bandet The OneUps. Jeg snakket med ham om hvordan han ble lidenskapelig opptatt av musikk, hans kreative tilnærming til å lage musikk og hvor han finner inspirasjon.
Karl Magi: Hvordan ble du først interessert i å lage musikk?
Mustin: Jeg hadde ingen reell kunnskap om musikk som barn, men når jeg kom inn i sjette klasse var det et bandprogram og jeg tenkte at hvis jeg spilte saksofon kunne jeg få jenter. Jeg ble med, læreren ga meg en saksofon og jeg begynte å spille den. Jeg fant ut det den første natten, og jeg var ikke bra eller noe, men på slutten av dagen spilte jeg det ganske normalt for en nybegynner. Jeg tok meg til det og siden har jeg bare spilt musikk som gal!
KM: Når begynte du å bli interessert i videospillmusikk?
M: Jeg hadde ikke kassetter eller CDer eller noe som vokste opp. Jeg samlet ikke musikk og hørte på den utenom jordbasert radio, men jeg likte veldig godt musikken i spillene jeg spilte. Final Fantasy IV var det første spillet som fikk meg følelsesmessig. Jeg begynte å legge merke til musikken i alle spillene. Da jeg var med i bandprogrammet, lærte jeg å transkribere disse musikkstykkene, og da skulle jeg samle noen få av vennene mine, gjøre disse små seksjonene og få vennene mine til å spille musikken jeg skrev. Dette var før smarttelefoner og YouTube, så jeg hadde ingen reell måte å spille inn på det. Det var der jeg først tok kjærligheten til musikk, tok videospillmusikk og transkriberte den til noter som folk kunne spille.
KM: Hvem er noen av dine musikalske påvirkninger og inspirasjoner?
M: Jeg husker tilbake i foreldrenes Pontiac, jeg husker at jeg hørte det jeg nå kjenner som Hall & Oates på radioen. Jeg vil si at Hall & Oates er en av mine tre største påvirkninger, sammen med å oppdage musikken til The Neptunes, som var Pharrell Williams og Chad Hugo som produserte sammen for alle slags mennesker og MJ Cole som jeg oppdaget på bursdagen min i år 2000. Jeg var på en CD-butikk, og jeg likte det estetiske på albumomslaget fra MJ Coles Sincere. Da jeg hørte på det første sporet av albumet, var det som å høre en lyd som jeg aldri hadde kunnet høre utenfor mitt eget hode før.
Jeg vil også si at Mondo Grosso var en stor innflytelse for meg. Det er et prosjekt av en japansk produsent som heter Shinichi Osawa. Mondo Grosso gjør en fantastisk blanding av braziiliansk hiphop og bossa nova med en japansk sensibilitet, UK Garage trommelyder og engelske poptekster. Det er interessante ting. Det var en spesifikk periode i musikken hans, siden han siden vendte seg mer mot EDM og eksperimentelle ting, men han er en virkelig talentfull fyr.
KM: Fortell mer om The OneUps and the Bad Dudes?
M: Jeg var en av grunnleggerne av The OneUps med kompisen William Reyes som fremdeles er i gruppen. Jeg forlot bandet i et par år mens jeg holdt på med familie ting, men vi startet det i år 2000 og vårt første show var på den første MAGFest i 2002, så vi har gjort dette lenge.
The Bad Dudes er meg og 13 av mine andre soveromsprodusentvenner. Med bandet møtes vi i garasjen, øver, for så å komme på scenen og opptre. Med Bad Dudes kommuniserer vi bare gjennom chats og kommer på en ide som vi vil gjøre for et album og bare koordinerer det via e-post, eller vi kan hjelpe hverandre med å arrangere noe. Det er en produsentkrets.
KM: Fortell mer om din tilnærming til å lage musikk?
M: Jeg blir inspirert av alle slags ting. Jeg har skrevet originale sanger om å avslutte forhold, jeg har laget videospill-remikser om skyld og gjort alle slags ting av alle slags grunner. Med Bad Dudes slo vi sammen Atlus som fikk Kunio Kun-linjen fra Technos i Japan. De holdt på med Super Dodgeball på GBA, og vi lagde et arrangert album med Super Dodgeball-musikk. Jeg tildelte alt til folk i gruppen, men jeg fortalte alle at de måtte ta med varmen. Jeg ville ikke ha noe tregt, så de skrev alle disse skikkelig smellene som var veldig spennende. Hyklerisk arrangerte jeg det mest intense stykke musikk som skjer når du kjemper mot Shadow Teamet ditt på slutten, ikke som et vanvittig fantastisk bombastisk melodi, men som et virkelig sorgfullt pianostykke som ble inspirert av noen hjertesmerter med min daværende venninne.
Det er alle slags rare ting som inspirerer meg. Jeg så filmen, Transcendent Man, om Ray Kurzweil som virkelig slo meg tilbake. The Bad Dudes gjorde et album for å feire 25-årsjubileet for Metroid. Etter å ha sett filmen, gjorde jeg et arrangement av Lower Brinstar-nivået på Super Metroid, som er en virkelig hjemsøkt melodi. Jeg gikk og fikk noen gratis lyder som ble spilt inn fra NASA-satellitter og satte dem inn i dette sporet. Det er et virkelig melankolsk, nifs stykke som jeg endte med å kalle Singularity . Noen ganger vil jeg høre en veldig kul keyboardlyd og lage et helt spor, selv om jeg aldri bruker tastaturlyden i selve sporet, bare fordi det fikk meg til å gå.
KM: Snakk med meg om The OneUps åttende album som du gir ut i februar?
M: En time før du og jeg begynte å snakke, sendte jeg det første sporet fra The OneUps åttende album til mixing. Vi pakker inn album åtte, og vi håper å få det til før VGMCon i Minneapolis, MN i februar. Vi håper å debutere albumet der.
Jeg ba opprinnelig alle i gruppen (som er fire kjernefyser akkurat nå) om å velge fire melodier hver. Ingen kunne krangle med deg om dem. Vi endte opp med å bli sluppet i tide, så vi plukket ting som vi visste at vi hadde en god start på. Det er kult fordi et par av disse melodiene er de som vi har lovet folk at vi vil spille inn i over 15 år. Nå skal vi endelig gjøre det.
På den andre enden av spekteret, to av disse melodiene har vi ikke en gang spilt som gruppe. De ble nettopp arrangert av en person i bandet, og vi tar opp hver vår del før vi satte dem sammen. Det er mange gjestestjerner som er flott. Vi kunne få Anthony Lofton, som tidligere var fast medlem, til å spille saksofon på fem spor med oss. Vi har trompet og trombone, vi har litt fiolin i blandingen, noe som er fint fordi vi pleide å ha en fast fiolinist også. Det blir et fint album. Vi prøvde å skyve det forbi de ti sporene du normalt får på et album i disse dager. Vi håper å treffe 14 spor med tidligere ikke-innspilt materiale, så det er spennende.
KM: Hva er planene for musikken din fremover?
M: Jeg er spent på dette nåværende The OneUps-albumet, og jeg vil ikke stoppe, så jeg har full tenkt å fullføre noen av tingene vi kutter fra det og fortsette inn i det niende albumet. Jeg vil at vi skulle legge ut et album i året. Det er litt aggressivt fordi alle i bandet har giftet seg, fått babyer og barn og tenåringer. Det blir litt vilt, men jeg kommer til å presse bandmedlemmene til å fortsette. For et par uker siden fikk jeg en eske med CD-er til mitt første virkelige soloalbum som kommer ut på Valentinsdag. Det er jeg spent på. Jeg avsluttet innspillingen av det første sporet på det albumet i 2003, så jeg er virkelig spent på det. Jeg er glad for det faktum at selv om noen av disse sporene er 15 år gamle, holder de frem og høres relevant ut. Hele platen i seg selv er veldig sammenhengende.
Selv om peisemantelen min er helt fylt med album som jeg har produsert, spilt på og arrangert for, vil dette være det første albumet i de atten årene jeg har holdt på med musikk som bare vil ha navnet mitt på forsiden. Det heter The World is Square og det er all min favorittmusikk fra Squaresoft (nå Square Enix). Tittelen er en referanse til Final Fantasy VI og det er musikk fra Final Fantasy IV, VI og VII samt Chrono Trigger og Secret of Mana. Det er bare åtte spor, men det har fortsatt over 40 minutter spilletid.
Jeg var ganske fornøyd fordi jeg bare så et album som kom ut i dag med ti spor på det og bare løp i 25 minutter. Jeg har hatt gjesteutøvere som hjalp meg som min venn Ailsean som gjorde litt gitar ting for meg og min venn Elaine Li spilte fiolin på to av sporene, og det er noen vokalistjenter på det også, så jeg er ganske spent. Jeg ba også William Reyes og Tim Yarbrough fra The OneUps om å spille gitar på den. Det har noen kule liveelementer, og vi hadde vanskelig for å finne ut av sjangeren. Det er bare chill - det er hyggelig å høre på og lage god studiemusikk.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
M: Hvis du finner ut av det, gi meg beskjed fordi jeg ikke er flink til det. Jeg leste om hvordan du skal legge fra deg telefonen, gå en tur eller spille baseball med barnet ditt eller noe, men jeg har alltid det. Jeg jobber hele tiden.
Jeg har fått et nytt tastatur for bandet, så det har vært veldig inspirerende. Jeg fikk et par nye lydbiblioteker på Black Friday som også gjorde meg spent. Det beste du kan gjøre er å snakke med jevnaldrende og vennene dine for å holde kreativiteten oppe. Kanskje partneren din er veldig støttende, men vet ikke all lingoen og hva som skjer, så du må snakke med folk i ditt felt og de Du får pumpet opp.
