Hva er elektrohus, og hvem gjør det best?
Husmusikk er elektronisk dansemusikk som har sin opprinnelse på begynnelsen av 1980-tallet i Chicago. Det er som en elektronisk, minimal oversettelse av diskotek og er en av de mer populære og gjenkjennelige formene for dansemusikk i dag, en der en repeterende rytme ser ut til å være drivkraften.
Siden 1980-tallet har sjangeren vokst og forgrenet seg til mange undergenrer, hvorav den ene er elektrohus. Elektrohus er påvirket av og deler kjennetegn med pop, synthpop, tech house og elektroklash. Elektrohus er en veldig intens musikkstil: skjønnheten blir skimtet gjennom en kaskade av tunge dråper og sinnblåsende synter og dens fremtredende basslinjer og nedtoneede 4/4 slagverk (vanligvis rundt 128 til 130 bpm) kan inneholde skurrende synter og vokal og instrumentale prøver.
Elektrohus er gradvis i ferd med å komme seg inn i mainstream, men har fremdeles en sterk underjordisk etterfølgelse. Nye artister dukker opp hele tiden for å bli med på de store navnene som er banebrytende i sjangeren. Nedenfor finner du mine topp 10 favoritt elektrohus sanger, i ingen spesiell rekkefølge. Naturligvis er ikke alle enige, så jeg inviterer deg til å delta i diskusjonen i kommentarfeltet.
1: Swedish House Mafia - One (Ditt navn)
"One" er kanskje den mest ikoniske av Swedish House Mafias sanger. Det griper øyeblikkelig oppmerksomheten din mens en kicktromme gir fart for å danne en rå og gjennomtrengende basslinje før en kicktromme virkelig begynner å sparke.
Det er en vokal og en instrumental versjon; begge har noe å tilby. Vokalintervallet før dråpen bygger spenning og en økning i følelser før en kraftig dråpe bass, korte vokalhakk og en hovedmelodi som stiger over resten for å skape en følelse av å oppfylle flukt. Det er den sanne skjønnheten i denne melodien: den skaper et rom som er fylt med tunge, klynke lyder, men som likevel tillater en følelse av frigjøring.
Lytt til Swedish House Mafia's "One" (Ditt navn)
2: Zedd - The Legend of Zelda
Hardcore-spillere vil definitivt kjenne innflytelsen fra denne sangen. Selv om jeg aldri har spilt Zelda selv, kjenner jeg selvfølgelig igjen den kjente temalåten som Zedd bruker smart her.
"The Legend of Zelda" starter med en grunnleggende hatt og klappslag og med en vokal "sjekk" som kastes inn for godt mål. Det blir tyngre etter at ZELDA er stavet i en kort pause. Herfra tar sangen deg med på en berg-og-dalbane-tur med en flott oppbygging, veving av Zelda-temalåten og gradvis fører deg nærmere det uunngåelige slippet.
Nok en gang er Zelda stavet, men med en økning i spenningen, kaster du deg inn i det basstunge slippet, fortsatt etterfulgt av tematungen. Herfra og tilbake gir ikke sangen seg, og bringer deg med til en hel helvetes reise. Etter den andre slippen bryter den til og med ut i et dubstep-mellomspill for noen få barer før den lanseres rett tilbake i 4/4 house beat.
Når det endelig faller av, får du ta pusten og tenke på hva som nettopp skjedde.
Lytt til "The Legend of Zelda" av Zedd
3: Daft Punk - En gang til
"One More Time" er muligens en av de mest gjenkjennelige sangene, ikke bare i elektrohus, men i husmusikken som helhet. Denne sangen lener seg mot den morsomere siden av elektro med den beryktede franske duoen som sprenger et vokaltungt mesterverk.
Det handler om å feire og kose seg, men ikke på den cheesy, valmue-måten vi kjenner altfor godt. Det begynner med å bygge synthen og et kick som blir tyngre med hver setning. Når det faller inn i hovedslaget med de velkjente tekstene, vet du at du er i elektro-himmelen. Det er en sang med vakkert flyktige akkorder og funky bassundertoner med en ekstremt avslappende vokalpause i midten og en myk og fluffy synth som spiller i bakgrunnen. Den løfter deg til et sted med fred og lykke før du gradvis bringer melodien inn igjen, og slipper deg tilbake til en funky, nostalgisk sone.
For mange mennesker vil denne sangen faktisk være nostalgisk så vakker. Det er virkelig et mesterverk.
4: Deadmau5 - Moar Ghosts N Stuff
"Moar Ghosts 'n' Stuff" er en veldig smart produksjon av en av de mest unike produsentene der ute for øyeblikket. Det er fra Deadmau5s andre album, "For Lack of a Better Name", og begynner med Chopins Funeral March ("be for the dead and the dead will be for you"), en skummel synth og en uhyggelig voiceover (en linje fra 1957-filmen The Brain From Planet Arous ) og faller deretter inn i en gal, funky synth-linje som suger deg inn og ikke slipper før slutten.
Slaget er et forfriskende enkelt 4/4 spark, luer og klapp. Hver gang så ofte har sangen en kort orkesterpause. På midtpunktet er det et følelsesbyggende brudd der en høy tone leder dekker en rå basslinje som gradvis stiger i intensitet før den slipper helt tilbake til den nydelige synth-linjen som gir sangen så mye karakter.
Moar Ghosts N Stuff er en funky elektrohus-sang som du bare ikke kan la være å flytte føttene til.
Lytt til "Moar Ghosts N Stuff" av Deadmau5
5: Avicii & Sebastien Drums - My Feelings for You
Avicii blir raskt et populært ansikt i elektro- og progressivhusscenen, og slipper mange spor med en stor hymne-stemning. Denne sangen er i samarbeid med Sebastien Drums og ble gitt ut før andre kjente spor som "Levels". Det er en flott elektrohus-sang med en vakker, følelsesdrevet lyrikk av "mine følelser for deg har alltid vært ekte". Den har en veldig fin akkordsekvens av rå hopplyder, alt sammen for å skape en atmosfærisk, hodebrytende melodi.
Det er en av disse sangene som påvirker deg på mer enn ett nivå, både fysisk og cerebralt. Slaget beveger deg og vokalen skaper en stemning. Selve sangen setter deg i lykkelig humør, mens vokalen er pirret av en melankolsk sannhet. Totalt sett er det en fantastisk sang.
6: Wolfgang Gartner - Illmerica
"Illmerica" er et helt fantastisk arbeid. Det har så mange forskjellige elementer at du oppdager noe nytt hver gang du lytter.
Den bygger seg fint inn i en basslinjedrevet 4/4 takt før den introduserer forskjellige friske elementer, inkludert strenginstrumenter og en knurrende, stemmeaktig basslinje som bærer sangen gjennom sitt bombardement av elektrosynthes og piper. Bruddet i midten gir lytteren en kort lettelse fra den overveldende sinnssyken, men det er lettelse spådd av forventning fordi vi vet at vi kommer til å bli lansert rett tilbake i det fantastiske boblebadet av lyd.
Sangen fortsetter å vokse helt til den slutter. En flott sang av en produsent som raskt etablerer talentet sitt.
Vidoe for "Illmerica" av Wolfgang Gartner
7: Calvin Harris - Bounce (Michael Woods Remix)
Dette er en av de beste elektrohus-remikser der ute for øyeblikket. Originalen av Calvin Harris er en god sang, men remiksen av Michael Woods blåser den ganske enkelt bort.
Det starter med en frisk-klingende takt før den brytes inn i synth-linjen fra originalen, som er vridd til et atmosfærisk byggverk. Den faller ned i en kjevelåpende elektro sprettmelodi som nærmest lener seg mot den nederlandske hussiden av husmusikken. Når sangen utvikler seg, blir den bare tyngre.
Dette er en av de mest originale og unike remikser jeg har hørt. Det er umulig å ikke flytte til denne, med sin finurlige synt, brusende pauser og en fin trang trommeslag som holder det hele sammen. Etter min mening er dette den beste remiksen til denne sangen og er faktisk bedre enn originalen.
Lytt til "Bounce" av Calvin Harris (Featuring Kelis)
8: A1 Bassline - Pustfri
Denne sangen vil, som navnet antyder, etterlate deg andpusten. Den treffer deg øyeblikkelig med et ekstremt hardt spark, mens en merkelig melodisk sangstemme rasler over den, så kommer akkorder og en vokal for å introdusere deg for en av de vanskeligste dråpene kjent for elektrohus.
Selv når jeg sitter her og skriver dette mens jeg hører på sangen, kan jeg ikke la være å bevege meg rundt! Det er en sjelden ting, en elektrohus-sang som treffer deg hardt mens du demper ditt slag; den unreløse bassen gjør at du blir så utrolig pumpet opp at du føler at du er klar for alt, men på en måte som oser av positivitet og kreativitet. Den blåser bokstavelig talt sub-wooferen, banker den med et tungt 4/4 spark matchet med en punchy sub bass, på toppen av en kaskade av lyder og en nydelig vokal. Det hele samles i 3 minutter anarkisk lykke.
Video for "Breathless" av A1 Bassline
9: Swedish House Mafia vs. Knife Party - Motgift
Knife Party og Swedish House Mafia samarbeider (kamp?) Her, og gir oss en ekstremt mørk, men likevel forfriskende sang.
Latteren i begynnelsen skaper en øyeblikkelig spenning som tar på seg en mørk og uhyggelig stemning, og akselererer dens fiendskap raskt før den dropper. Når den dråpen treffer; det er ingen motgift. Du blir dratt inn i en ustødelig elektro-stemning og vokalbruddet gir ikke noen form for lettelse, bare en økt følelse av eddiness. Nok en gang treffer sangen deg som et godstog, kaster finesse ut av vinduet, går inn i en vanvidd av adrenalin-drevet spenning.
Hele sangen er opphøyet av den slingrende basslinjen som tilfører den generelle betydningen. Syntene tilfører denne følelsen med sylskarpe leder og melodier som kompletterer den overveldende følelsen av ukontrollerbar sinnssykdom. Totalt sett er denne sangen en fantastisk prestasjon.
Video av "Motgift" av Swedish House Mafia vs. Knife Party
10: Michael Woods - Ingen tilgang
Sist, men ikke minst, har vi "No Access" av Michael Woods. Ikke bare er han talentfull på remikser (som vi hørte med Calvin Harris "Bounce"), lager han også utrolige originaler.
Det som gjør denne sangen så spesiell er basslinjen som introduserer oss for hoveddelen av sangen. For de to første stolpene, ripper den gjennom det tomme rommet før en kraftig sparketromme dukker opp. Det brøler gjennom sporet til en synth-lead med høyere tone kommer inn for å bli med på festen, og skaper en bygning som til slutt faller inn i en massiv, hymnesignende hovedseksjon, rik på akkorder, melodier, bleeps og den rå basslinjen. Sangen slipper aldri opp for sin varighet, og fører deg med til et helvete av en adrenalin-pumpende reise. Når det slutter, etterlater det deg lyst på mer, noe som aldri er en dårlig ting.
Bla gjennom her for elektrohusmusikk (Swedish House Mafia, Zedd, Deadmau5, Avicii, Daft Punk, etc.). Jeg anbefaler dem alle sammen.
Inntil nå Kjøp nåDet er det!
Der har vi det, mine ti beste elektrohus-sanger. Jeg tror hver sang bringer noe mangfoldig og original til sjangeren, men selvfølgelig har de alle egenskapene til klassiske elektro: flotte melodier, episke basslinjer og en ryddig 4/4 takt.
Jeg håper du likte denne listen. Hvis du vil legge til noen sanger eller svare på denne artikkelen, må du gjerne legge igjen en kommentar! Takk for at du leste.
