JJ Mist er en New Zealand-basert sanger / låtskriver med en lidenskap for å eksperimentere de musikalske lydene og atmosfæren på 80-tallet. Jeg snakket med henne om hvordan hun begynte å lage musikk, sin kreative prosess og hvor hun tar sin karriere i fremtiden.
Intervju med JJ Mist
Karl Magi: Hvordan begynte du å lage musikk først?
JJ Mist: Jeg ble oppvokst i et hus fullt av musikk. Min mor er musiker. Hun er en sanger og en låtskriver, og hun ville jobbe i forskjellige band. Hun har alltid hatt band som kommer for å spille, eller hun vil være ute og spille. Hun var en fungerende musiker, så jeg ville gå med henne da jeg var veldig ung. Hun ville synge litt country- og jazzmusikk og noen gamle melodier fra 50- og 60-tallet. Jeg kjente alltid musikk, og det var alltid rundt meg. Jeg begynte å skrive mine egne sanger i en alder av fem eller seks år. Jeg begynte å synge og lage melodier, og det var der det begynte.
KM: Hvordan ble du interessert i å lage retro / synth-basert musikk?
JJM: Jeg ønsket å lage musikk som hørtes ut som den var fra 80-tallet, men jeg var ikke sikker på hva synthwave eller synthpop var på det tidspunktet. Jeg slo opp Mitch Murder og begynte å høre på musikken hans. Jeg ble imponert over hvor mye krefter og detaljer han la inn i det. Jeg begynte i samfunnet i 2015 da det var stort, men ikke så stort som det er nå.
KM: Hvilke artister inspirerer deg musikalsk, og hvorfor har de gjort det?
JJM: Jeg henter virkelig inspirasjon fra artister som Madonna. Jeg henter inspirasjon fra Like a Prayer and True Blue. Jeg henter også inspirasjon fra å høre på hva produsentene hennes gjorde fordi hun bare var en del av det. Det var ansiktet hennes på forsiden, men produsentene som Patrick Leonard var de som laget musikken. Hennes vokalstil og hennes sang påvirket meg også veldig. Hun var ikke perfekt vokalt, men hun hadde mye lidenskap.
Jeg er også en stor fan av Prince og arbeidet hans. Jeg er en stor fan av Sade fordi hun er så glatt og hun blandet jazzy lyder med synthelementer. Jeg elsker Pat Benatars vokal så vel som Tina Turners. Jeg elsker Miami Sound Machine, The Jets og Depeche Mode for de virkelige lydene på 80-tallet.
Når det gjelder folk som er på scenen, digger jeg virkelig DATAStream.
KM: Fortell meg om din kreative prosess som låtskriver?
JJM: For øyeblikket lærer jeg mer musikkteori. Jeg synes det gjør ting mye lettere når du kjenner musikkteorien din. Jeg pleide bare å vinge det med sanger, men det ville ta meg aldre å få lyden jeg ønsket. Det var som å prøve å finne ut en matematisk ligning når jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre matematikken. Nå som jeg lærer mer om teori, kommer jeg til å avslutte et album som jeg håper å gi ut snart.
Nå liker jeg å sette sammen litt mer systematisk musikk enn jeg pleide å gjøre, men jeg vil fremdeles la rom for å lage og la den flyte også. Du trenger den balansen når du skriver en sang.
Noen ganger vil en sang skrive seg selv, og andre ganger må du legge mye arbeid i å få det til. Singelen til albumet mitt kommer snart ut, og det skrev i grunnen selv. Jeg hadde en enorm mengde inspirasjon, så jeg bare dyttet gjennom og skrev en sang. Det er veldig enkelt, men det er effektivt.
KM: Fortell mer om albumet du kommer til å legge ut?
JJM: Dette albumet er et prosjekt som jeg har jobbet med i et par år. Det har gått gjennom mange endringer, og det har blitt brukt mye tid på det. Jeg er virkelig spent på å dele det. Det er litt annerledes enn det som er der nå. På slutten av dagen gjør jeg det fordi jeg liker det og jeg ønsket å høre noe sånt som det ble utgitt. Det er funky, optimistisk, jazzy og har litt synthwave der også. Det er mye poppåvirkning og noen groovy gitarlekker der også.
KM: Hvor vil du se din musikalske karriere gå fremover?
JJM: Jeg vil lage så mye musikk jeg kan. Jeg vil gjerne prestere mer fordi jeg er veldig komfortabel med å utføre, og jeg liker det. Mine favoritt ting er å komme i gang med å skrive en sang og fremføre den sangen, så jeg vil gjerne at karrieren min tar meg til steder hvor jeg kan opptre og hvor folk liker den typen musikk jeg lager.
KM: Hva er dine observasjoner på syntetisk bølge / mikrobølgeovn?
JJM: Jeg holder meg mest til meg selv fordi jeg ikke liker å bli påvirket for mye av noen i scenen når det gjelder lyden av musikken min. Jeg prøver å lage en autentisk, men likevel original 80-tallslyd så mye jeg kan med tanke på utstyret jeg har.
Jeg tror at scenen har blitt veldig mangfoldig nå som både er bra og dårlig. Jo flere mennesker som lager musikk, jo større er sjansene for at det ikke blir så mye lett tilgjengelig musikk av høy kvalitet. På den annen side begynner scenen å omfatte andre musikkstiler med sterkere New Wave-påvirkninger og mer italio-disco-lyder.
KM: Hvordan lader du kreative batterier?
JJM: Hver gang jeg starter en ny sang, er jeg allerede ladet og klar til å gå. Det følger som ikke begeistrer meg. Jeg tenker på ting fordi jeg er en veldig detaljert person. Jeg antar at alt jeg har gjort. På slutten av dagen må jeg bare gjennom det og være ferdig. Hvis jeg mikser og lager musikk, liker jeg å ta en pause og dra til stranden eller ut i naturen. Det frisker opp tankene mine fordi det er helt motsatt av å sitte foran en datamaskin hele dagen.
