Omegagon er en produsent i Storbritannia med en lidenskap for de varme lydene fra 80-tallssynther og interesse for å dele hans unike verdensbilde og perspektiv gjennom musikk. Jeg snakket med ham om hvordan han kom i gang med å lage synthwave-musikk, hans siste album med tittelen Aether Realm og hvordan han lader kreative batterier.
Karl Magi: Hvordan ble du først interessert i å lage musikk?
Omegagon: Da jeg var liten ville foreldrene mine ta på Beatles eller Pink Floyd, og jeg ville danse til musikken. Tegneserier fikk meg virkelig til i musikk. Tematuren for Transformers var en katalysator for meg. Jeg elsket den melodien. Jeg pleide å synge tekstene til den da jeg var liten. Jeg ble født i 1980, så jeg var heldig som en gutt gjennom 80-tallet.
KM: Hvordan kom du deg til å lage synthbasert musikk, og hva trakk deg mot å lage den?
O: Jeg ble syk da jeg var liten som hadde tatt meg ut av musikk. Jeg var litt av et opprørsk barn med stoff og dro til London for å spille spillejobber med et grunge band. Midt i alt dette gikk jeg også på musikkhøyskole som jeg mislyktes fordi jeg fikk diagnosen bipolar I. Jeg endte opp med å bli innlagt på sykehus for det. I utgangspunktet kom jeg ut av sykehuset, begynte å gjøre musikk igjen og bestemte meg for at jeg ikke trengte medisinene de ga meg.
Et år senere, etter å ikke ha tatt medisinene, kom jeg tilbake. Jeg bestemte at uansett hvor ille medisinene var, så måtte jeg fortsette å ta dem for å beskytte familien. Det var i 2000, så raskt frem til 2014 og stoffene jeg tok hadde brakt meg ned til et nivå der jeg ikke var interessert i å gjøre noe. Familielegen i landsbyen fortalte meg at jeg til slutt ville bli frisk nok til å komme av medisinen, og det var akkurat det som skjedde.
Jeg var overvektig fordi alt jeg ønsket var pizza og alkohol da jeg var deprimert. Jeg spilte hele tiden da også. En dag var jeg i konkurransemodusspilling, og jeg prøvde å gi mammaen en sunn handleliste, og hun sprang ut. Jeg var midt i en League of Legends-kamp og hun stønnet utenfor døra, så jeg mistet den og begynte å slå hull i døra. Jeg er virkelig opprørt av faren min, og jeg visste at noe måtte endre seg, ellers ville jeg bli kastet ut av huset.
De dro på ferie og jeg begynte å trene veldig hardt. I løpet av det neste året gikk jeg ned til 14 steiner som er tunge, men jeg var virkelig tung før det. Det var i den fasen at broren min, som er en programmerer, introduserte meg for Perturbators musikk. Det var perfekt treningsmusikk, og mens jeg trente, innså jeg at jeg elsket musikken. Han ga meg også Carpenter Brut and Dance with the Deads album. De minnet meg om Metallica, grunge-bandene jeg likte og filmer som Blade Runner. Jeg innså at jeg kunne lage den typen musikk, og jeg trengte ikke et band for å gjøre det.
På samme tid tok legene meg av medisinen, og jeg begynte å få mojoen min tilbake. Jeg ble sakte det gamle jeget mitt igjen, så jeg fikk FL Studio og ble trent av å se YouTube-videoer. Det var en langsom prosess. Hvis du hører den første versjonen av Force of Darkness som ble laget i 2015, er det et skikkelig gjørmete rot! Dette bringer oss opp til 2018, og gjennom den perioden hadde jeg spart nok ved å jobbe for at faren min skulle kjøpe en skikkelig datamaskin for å kunne spille musikk. Jeg kjøpte noen gode analoge plugins fordi jeg fra begynnelsen ønsket at det skulle høres ut som om jeg spilte skikkelige synths. Jeg ønsket å gjøre det jeg kunne for å få den varme 80-tallslyden.
KM: Hvem eller hva har vært en sterk kreativ innflytelse for deg?
O: Da jeg var tenåring, var jeg i Nirvana, Sound Garden, NOFX, Greenday, Oasis og alt det der. Jeg elsker også 80-tallsmusikk, og det var her synthinteressen min kom fra jeg var i Pet Shop Boys og Depeche Mode (som sannsynligvis er favoritt 80-tallsbandet mitt). Egentlig vil jeg si at HR Giger var en stor innflytelse for meg. Da jeg gikk på skolen, var en av bøkene som faren min fikk meg til å se på for kunst en HR Giger-bok. En av vennene mine og jeg på skolen pleide alltid å snakke om mørke skrekkfilmer og mørke videospill. De vakreste og mest kronglete tingene var det vi elsket den gangen.
Filmer, enda mer enn musikk, var en annen innflytelse av meg. Jeg ble påvirket av Blade Runner, Ghost in the Shell-anime og Terminator 1 (jeg foretrekker Arnold Schwarzenegger som hælen). Pink Floyd var en annen stor innflytelse av meg fordi faren min var så innom Pink Floyd. Han hadde alltid lagt den på når vi gikk på stasjoner.
KM: Fortell mer om hvordan du lager ny musikk?
O: Den sprøere situasjonen som bare har skjedd en eller to ganger er at jeg våkner med en melodi i hodet og at jeg må hoppe inn på datamaskinen for å gjenskape den. Jeg lagde melodiene, men de endte med å sitte i en fil på datamaskinen min! Det som vanligvis skjer er at jeg setter meg ned, og det kan være at jeg har hørt på flere cyberpunk-y ting, og jeg tror at jeg ganske gjerne vil lage noe i den vene. Vanligvis starter jeg med fine analoge ledninger eller pads. Jeg elsker pads på Diva. Jeg skal lage bassnotene på en pute, og jeg skal trene en melodi med fingrene.
Når jeg har fått tastene og melodiene til å gå litt, vil jeg bytte til en basslapp og begynne å bygge en bass og så får jeg et spark i riktig tast. Når jeg har fått basen til den melodien, begynner jeg å bygge en melodi på toppen av den. Jeg får en blokk med noen få stolper av denne melodien, og så går vi av! Det kraftigste jeg kan gjøre, som jeg tror kan være vanskelig for noen mennesker, er å visualisere hvor jeg vil. Jeg kan høre på hva jeg har og visualisere og fylle eller føre til neste bit. Det er som å male et bilde.
KM: Fortell mer om konseptene og musikalske ideene bak Aether Realm- albumet ditt?
O: Aether Realm- albumet skal visstnok være et speil / bipolar slags. Du har Shine the Light på den ene siden, men så har du The Toymaker . Det skal være et speil mellom lys og mørke. Jeg er en åndelig person, ikke en religiøs person. Jeg har en veldig personlig åndelighet som jeg tror på helhjertet. Aether Realm prøver å åpne folks sinn for forskjellige ideer.
Jeg måtte remikse Force of Darkness fordi jeg fremdeles ikke var fornøyd med miksen. Jeg reddet den til sist fordi det var så mye vanvittig dritt som foregikk i det sporet. Jeg lagde den da jeg var amatør, så den prøvde å ta alt som foregikk og prøve å få det til å høres profesjonelt ut. Force of Darkness er favorittsporet mitt fordi det handler om det som skjedde med meg da jeg havnet på det mentale sykehuset. Tekstene starter, "Mitt liv er blitt slått / vridd ut av form av mørkets kraft", og de er omtrent den gangen i livet mitt.
KM: Hvor vil du reise med dine fremtidige musikalske bestrebelser?
O: Jeg har lagt merke til i synthwave-scenen at folk prøver å sette etiketter på ting eller legge ting i esker. Jeg er ikke enig i det fordi jeg aldri kommer til å være i boks. Jeg kommer alltid til å gjøre forskjellige ting. Jeg vil kanskje gjøre et cyberpunk-spor, kanskje jeg gjør et cyberpunk- / darksynth-spor, fordi for meg er synthwave alt du vil ha med 80-tallssynteser og påvirkninger.
KM: Hvordan tror du det går med den globale synthwave-scenen?
O: I det hele tatt synes jeg det går veldig bra. Jeg tror faktisk hele scenen er i ferd med å sprenge. Vi hadde musikalsk eksplosjon fra 1980-tallet, og jeg tror 2020-årene kommer til å bli som 80-tallet for mange barn i fremtiden. Heldigvis for en fyr som meg, kom jeg til rett tid for å komme på den bølgen. Jeg planlegger å sykle den bølgen helt til toppen! Jeg tror hele synthwave-scenen er grunnlagt for verdensherredømme. Vi må få disse barna som går gjennom skolen til å bli indoktrinert med venstre hjerne til å tenke på å gjøre mer kreative ting.
KM: Hva gjør du for å lade kreative batterier?
O: Noe som jeg har blitt bedre på i det siste er en daglig meditasjonspraksis. Selv om jeg sier det, har jeg faktisk ikke gjort det på et par uker fordi jeg har vært så opptatt, men jeg har prøvd mitt beste for å komme tilbake til det. Det hjelper virkelig fordi det hjelper med å lade batteriene mine. En annen ting som er bra for kreativiteten, er kalde dusjer. Det høres ubehagelig ut, men kalde dusjer er som en tilbakestillingsknapp på systemet. Enhver form for trening er bra fordi den får dopaminen i gang. Jeg driver også med faste som gir meg så mye energi fordi kroppen begynner å forbrenne fett.
